Kulturminneloven og plan- og bygningsloven

/ Publisert: 20.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Norges lover
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Kulturminneloven

Kulturminneloven (Lov av 9. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner) har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Kulturminneloven skal sikre varig vern av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer.

Loven gir et forbud mot inngrep i fredede kulturminner, men åpner samtidig opp for at det kan gis dispensasjon i enkelte tilfeller.

En fredning har ikke til hensikt å hindre bruk av kulturminnene. Det kan gis dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke reduserer verneverdien vesentlig eller går på tvers av fredningsformålet.

Kulturminneloven baserer seg på en vid definisjon av kulturminner og forkortes ofte bare kml.

Plan- og bygningsloven

Planlegging skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling.

Plan- og bygningsloven (pbl) omfatter mange former for planlegging og er et viktig verktøy for å bestemme hvilke bygge- og anleggstiltak og hvilken virksomhet som er tillatt på de forskjellige arealene. Plan- og bygningsloven kan også brukes til å beskytte kulturminner og kulturmiljøer. Kommunene er vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven.

Ny plan- og bygningslov kom i 2009. Dette betyr at kulturminner skal reguleres på en litt annen måte enn tidligere. Her kan du lese mer om arkeologiske kulturminner og nyere tids kulturminner i arealplanleggingen. Andre relevante tema finnes i margen til høyre.