Nyere tids kulturminner i arealplaner

/ Publisert: 26.07.2012 / Oppdatert: 02.11.2016
Mennesker gående i Hydroparken på Notodden (Foto: Dag Jenssen)
Foto: Dag Jenssen
Åpne

Offentlig forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnepolitikken oppfylles. Kommunene er sentrale i dette arbeidet gjennom bruk av plan- og bygningsloven (pbl).

Reguleringsplaner er viktige arbeidsredskap i saksbehandlerhverdagen. Reguleringsplanene bør ha klare avgrensninger samt tydelige og presise bestemmelser. Dette sikrer at kulturminneverdiene blir ivaretatt og bidrar til å lette saksbehandlingen i senere byggesaker i området.

Nyere tids kulturminner - eller etterreformatoriske kulturminner - kan sikres på flere måter. Nedenfor trekker vi frem noen tema av særlig interesse for å sikre nyere tids kulturminner, kulturmiljøer og landskap i plansaker.

Viktig å sikre kulturarven i kommuneplaner og reguleringsplaner

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplanen gjennom:

  • Hensynssoner med bestemmelser og retningslinjer (pbl § 11-8)
  • Bestemmelser til arealformål (pbl §§ 11-10 og 11-11)
  • Generelle bestemmelser (pbl § 11-9)

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i reguleringsplaner gjennom:

  • Arealformål LNFR med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø (pbl § 12-5.5)
  • Hensynssoner med bestemmelser (pbl § 12-6)
  • Bestemmelser til arealformål (pbl § 12-7)

Viktig å sikre de nasjonale kulturminnene

For å sikre de nasjonale kulturminnene (som er fredet etter kulturminneloven), anbefaler vi at områder rundt vedtaksfredete kulturminner reguleres til hensynssoner. Reguleringsplanen bør definere et større område rundt vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer med bestemmelser om hvilke tiltak og bruk som kan tillates.

Hensynssoner for å ivareta kulturminneverdier

Hensynssoner er et virkemiddel for å ivareta kulturminneverdier. Hensynssoner beskriver hensyn og restriksjoner av betydning for bruken av et område. Kartfesting av viktige hensyn og verdier gjennom hensynssoner kan bidra til større forutsigbarhet.

For kulturminner, kulturmiljøer og landskap brukes hensynssone c) og sone d). Sone e) og f) kan også ha betydning for forvaltning av kulturminneinteressene.

  • Hensynssone c)bevaring av kulturmiljø kan det gis retningslinjer som begrenser virksomhet, setter vilkår for tiltak og om saksbehandlingsprosedyrer for søknad om tiltak. Hensynssone c) er sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø.
  • Hensynssone d) angir områder for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med anvendelse av formålet. Alle områder hvor målet er å verne kulturminner, kulturmiljøer og landskap bør avsettes til hensynssone d) dersom det er planlagt utarbeidet reguleringsplan for området. Sone d) dekker også områder som er fredet eller vernet etter annet lovverk (kulturminneloven).
  • Hensynssone e) brukes som virkemiddel for områder som er under omforming og er særlig aktuelt i tettstedsområder. Et eksempel er tidligere industriområder som skal utvikles til boligområder. 
  • Hensynssone f) brukes for å vise at eldre reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

Dispensasjon

Dispensasjon (pbl § 19) innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. Dispensasjon krever at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveiing, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det skal ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 

Det skilles mellom vesentlig og mindre vesentlig reguleringsendring. Endring av reguleringsformål regnes som vesentlig. Riving innenfor et spesialområde bevaring er en vesentlig endring, mens mindre justeringer av tomtegrenser i noen tilfeller kan vurderes som mindre vesentlig.

Man bør være spesielt varsom med å dispensere i områder som er regulert til spesialområde bevaring eller på annen måte har et særlig vern. Vernebestemmelsene skal være utformet med sikte på å ivareta en helhet som lett blir skadelidende hvis planen fravikes på enkelte punkter. Regional kulturminneforvaltning skal gis anledning til å uttale seg om saken før den behandles.

Som hovedregel skal det ikke rives et byggverk i verneområder uten at det søkes om det hos kommunen. Kommunen innhenter uttalelser fra annen myndighet der det er nødvendig.

Innsigelse og midlertidig fredning

Regional kulturminneforvaltning kan, dersom nasjonale eller regionale kulturminneinteresser er truet, fremme innsigelse til kommunale planforslag. Innsigelse skal bygge på kulturminnefaglig vurdering og tilråding, og være begrunnet ut fra vernekriterier og kulturhistorisk fagkunnskap. Riksantikvaren har også adgang til å fremme innsigelse til planforslag der nasjonale verneverdier er truet og der regional kulturminneforvaltning vil akseptere planen.

Dersom fylkeskommunen ser nasjonale kulturminneverdier som truet, har den regionale kulturminneforvaltningen adgang til å gå inn med midlertidig fredning.