Vemork gamle kraftverk – Skarfosdam I-Vemork

Av: Eystein M. Andersen / Publisert: 08.12.2014 / Oppdatert: 17.06.2015
Rørgata til Vemork gamle kraftverk.
Rørgata ved Vemork gamle kraftverk
Foto: Per Berntsen
Åpne

Vemork var verdens største kraftstasjon da den sto ferdig i 1911, og gjennomføringen av anlegget hadde vært et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner.

Stort omfang

Dette er en svært omfattende fredning i både areal og innhold. Fredningen omfatter hele det gamle kraftverket fra Skarfosdam I med lukehus, via tilløpstunell og tipper, ventilkammerhus og rørgate, til kraftstasjonsbygningen.

Fredningen er spesiell ved å omfatte og fremheve også industriarkeologiske spor. Fredningen omfatter bl.a. rester etter fordelingsbasseng med lukehus, rester av den revne Hydrogenfabrikken, ruinen av Hydros første kraftstasjon ved Kvernhusfossen og rallarenes gamle stier. Disse sporene er viktige for fremtidig forståelse og formidling av Vemork-anlegget som helhet.

Objektenes verdi som enkeltminner og samlet helhet er avhengig av at den landskapsmessige og strukturelle sammenheng de står i blir opprettholdt. Det er derfor nødvendig å sikre objektenes virkning, plassering og innbyrdes sammenheng i landskapet ved en områdefredning.

Vemork kraftanlegg i 1929

Oversikt over kraftanlegget fra 1929. I øvre høyre hjørne kan en så vidt skimte Skarfosdam I-Vemork med lukehus, og videre mot venstre sees tippene og rørgata. Hydrogenfabrikken er godt synlig i forgrunnen av den gamle kraftstasjonen.


Foto: Norsk Industriarbeidermuseum
Åpne

Et pioneranlegg

Kraftstasjonsanlegget kan leses og forståes som helhet med funksjon og virkemåte fra inntaksdam til kraftoverføring og hvordan det hele ble bygd.

Anlegget er et viktig vitnesbyrd om den internasjonale pionervirksomhet som ble utøvd på Rjukan for utnyttelse av vannressursene for elektrisitetsproduksjon Vemork var et storskala pioneranlegg som representerte et stort steg fremover i vannkraftteknologien.

Vemork-anlegget leverte strøm som første ledd i produksjonslinjen i det såkalte Rjukan I-anlegget for produksjon av kunstgjødsel. Vemork er således uløselig knyttet til hele Hydros banebrytende industriprosjekt som var av stor nasjonal betydning.

Maskinhallen på Vemork gamle kraftverk.

Maskinhallen på Vemork gamle kraftverk.


Foto: Ingvild Andersen
Åpne

Et ikon

Kraftstasjonsbygningen, tegnet av da 24 år gamle Olaf Nordhagen, er blitt ikonisk der den ruver i landskapet med sin 110 meter lange steinkledde fasade. Den er representativ for tidens arkitektoniske uttrykk, men ble i møtet med funksjonen og landskapet nærmest et nasjonalt symbol og kjent også internasjonalt.

Det var typisk for perioden at det ble lagt vekt på arkitekturen når de viktigste kraftstasjonsbygningene ble planlagt og bygd. Vemork er et godt eksempel på den arkitektoniske og kulturhistoriske bevisstheten som var sentral i den industrielle utviklingen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Vemork gamle kraftverk

Vemork gamle kraftverk med juvet.


Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren
Åpne
Skarfosdam I-Vemork

Skarfosdam I-Vemork med lukehus.


Foto: Per Berntsen
Åpne

Krigshistorie

Vemork-anlegget er uløselig knyttet til krigshistorien, hvilket også har bidratt til at anlegget er internasjonalt kjent. Tungtvannsaksjonen i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie, men det har vært mindre kjent at det skjedde i den nå revne Hydrogenfabrikken.

Telemark fylkeskommune ser på muligheten av å få gjort en arkeologisk utgravning av restene etter hydrogenfabrikken, som et ledd i å formidle krigshistorien.

De spor som finnes på Vemork fra krigen hører naturlig hjemme på fredningslisten som i dag har dårlig representasjon av krigsminner. Fredningen er derfor tenkt å omfatte bombebeskyttelsen fra 1943 rundt Ventilkammerhuset, vakttårnet i rørgaten og de industriarkeologiske restene etter Hydrogenfabrikken.

Verdensarv

Vemork gamle kraftverk er omfattet av arbeidet for å få Rjukan-Notodden Industriarv inn på UNESCOs verdensarvliste.

Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er det beste eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft for industriproduksjon. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden 1905-1920, og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet. Vemork-anlegget er en del av dette og viser industrirevolusjonen på 1900-tallet.

Flere fredninger har blitt gjennomført som et ledd i verdensarvprosjektet, slik som fredningene av Rjukanbanen, Hydroparkene, Admini Notodden og Såheim kraftstasjon i fjell.

Fredningssak

Riksantikvaren fattet vedtak om fredning 29. mai 2015 etter forslag fra fylkeskommunen. Dokumentene finner du i margen til høyre.