Rjukanbanen

/ Publisert: 07.08.2012 / Oppdatert: 07.07.2014
Rjukanbanen og båten Ammonia(Foto: Eystein M. Andersen © Riksantikvaren).
Foto: Eystein M. Andersen © Riksantikvaren
Åpne

Formålet med fredningen er å bevare et større industrielt infrastrukturanlegg fra første halvdel av 1900-tallet, men også med noen senere tilføyelser og endringer. Formålet er også å sikre og bevare anlegget som den første elektriske jernbane for normalspor i Norge, elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen. Fredningen skal sikre dens karakteristika og hovedpreg med bygninger, områder og rullende materiell. 

Norsk Hydros transportsystem

Rjukanbanen, også kalt Vestfjorddalsbanen, ble bygget ut og brukt av Norsk Hydro som transportsystem for frakt av industriprodukter til og fra Rjukan. Fredningen av anlegget inngår som en del av verdensarvprosjektet som pågår i Telemark hvor transportåren er en viktig komponent.

Rjukanbanen, fergene over Tinnsjøen, Tinnosbanen og strekningen ned til Herøya utgjorde en bærebjelke i det totalsystemet for ny industriproduksjon Norsk Hydro bygde opp fra 1905.

Omfang av fredningen

Dette er den mest omfattende enkeltfredningen i Telemark. Rjukanbanen går fra Tinnoset til Vemork og omfatter 68 ulike elementer, blant annet stasjoner, godshus, banelegeme, kjøreledningsanlegg, fyrlykter og kaiområder.

Det er også første gang en freder lokomotiver og vogner i Norge. I alt fredes 15 rullende enheter som lokomotiver og tankvogner.

Du kan lese hele fredningsforslaget med beskrivelser og kart i vedleggene i kolonnen til høyre.