Rjukan og Notodden på verdensarvlista?

/ Publisert: 19.06.2012 / Oppdatert: 05.07.2015
Oversiktsbilde av Hydroparken Notodden
Det var på Notodden og Rjukan at Hydro, som de første i verden, begynte produksjon av kunstgjødsel ved hjelp av Birkeland og Eydes lysbuemetode.
Foto: Eva Susanne Drugg
Åpne

I 2009 presenterte Norge Rjukan-Notodden Industriarv som kandidatområde til UNESCOs verdensarvliste. I 2014 ble verdensarvsøknaden ferdigstilt og overlevert til UNESCO.

På verdensarvkomiteens årlige møte i juli 2015 blir søknaden behandlet og Rjukan-Notodden Industriarv kan bli innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv med universell verdi.

Du kan følge verdensarvkomiteens møte direkte på nett

Notodden og Rjukan

Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan i begynnelsen av 1900-tallet var norsk industri i verdensklasse. Den var basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital.

Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Dette bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn.

Nominasjonssøknad

Telemark fylkeskommune har siden 2010 arbeidet sammen med Riksantikvaren, Tinn kommune, Notodden kommune og Vinje kommune med en nominasjonssøknad for å få Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste.

30. januar 2014 ble søknaden om verdensarvstatus for industriarven på Notodden-Rjukan overlevert til UNESCO. Den ferdige søknaden består i trykt versjon av et hoveddokument på 500 sider og tre vedlegg med kart, bilder og utkast til forvaltningsplan.

Søknaden om verdensarvstatus bygger på fire komponenter knyttet til perioden 1905-1945:

  • Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft.
  • Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter.
  • Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden.
  • Industrisamfunnet. Dette omfatter bydeler på Notodden, og Rjukan som såkalt “company town” – en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn.
Vemork

Foto: Per Berntsen/Riksantikvaren
Åpne

Lang prosess

Oppføringen på tentativ liste i 2009 var første skritt i en lang prosess frem mot en verdensarvstatus. Nominasjonsprosessen ble påbegynt i 2010. I prosessen er det arbeidet med internasjonale vurderinger, analyser, kartavgrensninger, fotografering, utarbeiding av forvaltningsplaner, driftskonsepter, museum, formidling og mye mer.

Flere viktige kulturminner innenfor de fire pilarene har fått juridisk beskyttelse og status ved å bli fredet etter kulturminneloven eller gitt vern etter plan- og bygningsloven. Den siste fredningssaken i prosjektet ble avsluttet med festmarkering og besøk av statsråd og riksantikvar på Vemork gamle kraftverk i mai 2015.

Tidligere har blant annet Krossobanen, Admini Notodden, Rjukanbanen, Hydroparkene, Fjøset og Fjøsgårdene og Hydrogenfabrikk Såheim II blitt fredet.

Rjukan sett fra Krossobanen

Foto: Eystein M. Andersen
Åpne

UNESCOs beslutning

UNESCO har hatt søknaden til vurdering i ett og et halvt år før de i juli 2015 skal ta stilling til innskriving. I mai 2015 kom UNESCOs rådgivende organ ICOMOS med sin faglige vurdering og anbefaling. De anbefalte nesten uten merknader at Rjukan-Notodden Industriarv bør komme på verdensarvlisten.

Det er verdensarvkomiteen som skal fatte beslutningen på sitt årlige møte, som i 2015 holdes i Bonn i Tyskland 27.6-8.7. Komiteen består av 21 medlemmer fra statspartene som har undertegnet UNESCOs verdensarvkonvensjon. Det går på rundgang hvem som sitter i komiteen.

Norge sender en delegasjon som observatører for å følge avgjørelsen som vil falle en gang mellom 3. og 5. juli. Rjukan-Notodden er en av 38 nominasjoner som skal til behandling i år. 30 av disse er nye nominasjoner, hvorav 18 er anbefalt innskrevet.

Forholdene ligger til rette for at Rjukan-Notodden Industriarv blir en del verdens felles kulturarv. Rjukan-Notodden kan bli Norges 8. verdensarvsted. Det er en ære og et kvalitetsstempel som åpner for mange muligheter i Telemark dersom vi velger å arbeide for det.

Tinfos kulturmiljø på Notodden

Foto: Eva Susanne Drugg
Åpne