Fjøset og Fjøsgårdene på Rjukan

Av: Eystein M. Andersen / Publisert: 09.09.2013 / Oppdatert: 05.01.2015
Fjøset og Fjøsgårdene på Rjukan
Foto: Eystein M. Andersen©Riksantikvaren
Åpne

Anlegget bidrar til å illustrere og dokumentere Rjukans plass i norgeshistorien som en industriby reist fra grunnen av. Det er et viktig kulturminne av nasjonal verdi.

En sjelden historie

Et stort fjøs med bygårder for de ansatte plassert i en industriby for å forsyne den med melk og kjøtt, er en sjelden historie. Det er et helhetlig anlegg hvor landbruksproduksjonen er flyttet inn i industribyen. Det illustrerer hvordan Rjukan var Hydros company town, hvor Hydro sørget for alt – også matproduksjon.

Fjøset ble bygd i 1916, og var da Norges største og mest moderne. Det hadde plass til 160 kyr og 25 hester, og det var grisehus med 70 svin, samt slakteri i kjelleren. Fjøset ble oppført av Hydro høsten 1915 for å bøte på melkemangelen i Vestfjorddalen. Driften opphørte i 1934.

Det ble bygd egne boliger for de ansatte i direkte tilknytning til Fjøset. Det er de såkalte Fjøsgårdene, bygårder med leiligheter for budeier og andre. Sam Eydes gate 2 ble oppført i 1916, og nr. 4 og 6 i 1917. Etableringen i 1920 av garasjeanlegg for blant annet varebiler vitner om utvikling og størrelse. 

Omfang og formål

Fredningen omfatter Fjøset, de tre bygårdene som kalles Fjøsgårdene og garasjen som ligger i mellom. Den omfatter også et område rundt alle byggene for å sikre at anlegget blir bevart som en helhet.

Formålet med fredningen av Fjøset og Fjøsgårdene er å bevare et sjeldent og helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en company town fra begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen skal sikre de kulturhistoriske verdier knyttet til strukturen i anlegget med sammenhengen mellom fjøs og boliger for ansatte, samt garasje. 

Verdensarv

Fjøset og Fjøsgårdene er omfattet av arbeidet for å få industrihistorien på Notodden og Rjukan inn på UNESCOs verdensarvliste.

Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er det beste eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft for industriproduksjon. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden 1905-1920, og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet.

Flere fredninger har blitt gjennomført og er under arbeid som et ledd i verdensarvprosjektet, slik som fredningene av Tinnosbanen, Rjukanbanen og Hydroparkene

Fredningssak

Riksantikvaren fattet endelig vedtak i saken den 19. desember 2014.  Fredningsvedtaket finner du i margen til høyre.