Bandakkanalen

/ Publisert: 19.06.2012 / Oppdatert: 17.02.2014
Slusevokter i arbeid ved Eidsfoss(Foto: Jørn Steen © Telemark fylkeskommune).
Foto: Jørn Steen © Telemark fylkeskommune
Åpne

Telemark fylkeskommune igangsatte fredningssak for Bandakkanalen i 2012. Målet er skape større forutsigbarhet i forvaltningen av kanalmiljøet, og å sikre at dette kanalmiljøet fortsatt kan være viktig for kulturell verdiskaping og kilde til gode opplevelser.

Fredningen vil omfatte sluseanlegg med kanaler, bebyggelse og nærområder. Fylkeskommunen har sendt ut varsel om oppstart av fredningssak og høringsfrist for innspill var 1. november 2012. Brevet om varsel om oppstart av fredningssak finner du i margen til høyre.

Fredningsforslaget for Bandakkanalen ble lagt lagt på offentlig høring 18. november 2013 med svarfrist 10. januar 2014. Brevet med forslag om fredning finner du i margen til høyre.

Tømmerfløting og turisme

Bandakkanalen ble åpnet i 1892 som siste ledd i kanaliseringen av vannveien i Vest-Telemark. Hovedformålet var fløtning av tømmer, sikring av vannkraft til sagene i Skien samt frakt av varer og folk.

Kanalen har sluser ved Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga. Vrangfoss er det største sluseanlegget med fem sluser og en løftehøyde på tjuetre meter. I tillegg er det en rekke tekniske bygninger (smier, sag m.fl.) og boliger med uthus for bemanning langs kanalen. 

I dag er kanalen en viktig turistattraksjon i Telemark. Telemarksbåtene «M/S Victoria», «M/S Henrik Ibsen» og «M/S Telemarken» frakter om lag 85 000 turister hver sesong.

Et teknisk-industrielt kulturminne

Telemarkskanalen er et viktig kulturminne fra industrialiseringen i Norge på slutten av 1800-tallet og kanalen er unik i internasjonal sammenheng. Det finnes bare to kanalsystemer i Norge: Telemarkskanalen og Haldenkanalen.

Sluseanleggene er typisk for datidens ingeniørkunst og har høy håndverksmessig kvalitet. Kanalen har vært i kontinuerlig drift siden slutten av 1800-tallet og slusene betjenes på samme måte i dag som dengang. Kanalen er lite endret og relativt intakt.

"... det kunstverk, der for alle tider vil stå som et vidnesbyrd om den dygtighed der besjæler denne tids ingeniører i vort land og altid vil være det blandt anlæggets 6 underværker der vil udøve størst tiltrækningskraft på den reisende og aldrig gå ham afminde." (Omtale av Vrangfos i Teknisk Ugeblad, 1892)

Bandakkanalen er vurdert som et nasjonalt kulturminne i Tekniske og industrielle kulturminner (Norsk kulturråd 1988) og Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner (Riksantikvaren 1994). Telemarkskanalen står også på Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner i Telemark (1995).