Ulefos Hovedgaard

Av: Eystein M. Andersen / Publisert: 09.04.2014 / Oppdatert: 23.05.2014
Ulefos Hovedgaard
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Et mesterverk

Ulefos Hovedgaard med sin monumentale kuppel troner majestetisk og hvit på et høydedrag over Ulefoss i Nome. Den er diskré tilbaketrukket med praktfull utsikt mot Nordsjø, Eidselva og næringsvirksomhetene nede ved elva. Anlegget strutter av 1814-generasjones patriotisme og klassiske idealer. Det omtales som tidens arkitektoniske mesterverk i Norge.

Anlegget er bygd opp på tradisjonelt vis for et storgårdsanlegg. Det består av en u-formet hovedbygning med driftsbygningene i aksen vis à vis gårdsrommet som dannes av fløyene. Et stort have- og parkanlegg bretter seg ut på sørsiden foran hovedbygningens frontfasade.

Hovedbygningen er oppført i hvitpusset slaggstein. De stramme og rene fasadene er rytmisk inndelt med pilastre (halvsøyler) mellom vinduene. De lave en-etasjes fløyene underordner seg det høyreiste og kvadratiske midtpartiet med den runde kuppelen. Urner dekorerer taket. Mot haven trekkes midtpartiet ut med en altan båret av klassiske søyler.

  • Se større versjon av bildet Ulefos Hovedgaard
  • Se større versjon av bildet Christian Fredrik

Niels Aall

Ulefos Hovedgaard ble oppført i årene 1800-1807, rett etter at Niels Aall (1769-1854) hadde overtatt det store Ulefosgodset etter sin far. Niels Aall var en av Norges ledende politikere og forretningsmenn. Under de dramatiske hendelsene i 1814 var han statsråd for Christian Frederik, diplomat i London og norsk forhandler i det som endte med Mossekonvensjonen.

Aall var svært interessert i arkitektur. Til å realisere sine ideer om en landlig sommerresidens på Ulefos, engasjerte han arkitekt Christian Collet med Jørgen Rawert som veileder og kontrollør. Alle tre satte med sine klassisistiske stilidealer sitt preg på Ulefos.

Antikken som ideal

Aall hadde som øvrige embetsmenn klassisk latinsk dannelse og antikken som en helt selvfølgelig referanseramme. Det var patriotenes tid, fra latin patria: fedreland. Disse internasjonale idealene preget tilblivelsen av både Grunnloven og Ulefos Hovedgaard.

Klassisismen var 1814-generasjonens stil. Dette er stilbetegnelsen på Vestens kunst fra omkring 1750-60 til 1830-40. Kunstnere og arkitekter ble inspirert av den gresk-romerske antikkens former og motiver. Antikkens Arkadia, et historisk landskap på Peloponnes i Hellas, inspirerte til idyllisering av naturen og det landlige.

Niels Aall ønsket en landlig storvilla i klassisk stil, slik engelske stormenn på 1700-tallet hadde bygd dem inspirert av den italienske renessanse-arkitekten Palladio. Haven og parken ble laget i såkalt engelsk stil for å etterligne naturen selv. Bruken av slaggstein fra eget jernverk på Ulefos var et eksperiment som ble sett på som patriotisk.

Tidens sans for klassisk arkitektur, natur og patriotisme finner vi samlet i Ulefos Hovedgaard. 1814-mannen Niels Aall gjorde fra 1830 den landlige sommerresidensen til sin helårsbolig.

Interiøret

Klassisismen preger også de flotte interiørene. Husets stasværelser ligger stramt på rekke vendt mot haven, mens de underordnede rommene finner vi mot gårdsplassen og i fløyene. I stasværelsene kan man se gjennom alle rommene når dørene står oppe.

Diamanten er den store salen plassert midten: Havesalen. Den har sitt navn fordi den henvender seg mot haven og binder huset og naturen sammen til et hele. De slette veggene er delt inn av pilaster (halvsøyler) malt for å ligne marmor. Mellom pilastrene er det store veggmalerier av norske fosser. To av dem er malt av en kunstkyndig svensk krigsfange! Ved utgangen mot haven står det statuer av klassiske kvinneskikkelser.

  • Se større versjon av bildet Havesalen mot haven
  • Se større versjon av bildet Havesdalens veggmalerier
  • Se større versjon av bildet Havesalens statuer

Fredet

Ulefos Hovedgaard er et av Telemarks mange flotte kulturminner som har gjort seg fortjent til å ha status som fredet etter kulturminneloven. Derfor har også Telemark fylkeskommune gjennom Riksantikvarens midler bidratt til istandsettelse av bl.a. den berømte kuppelen.

Ulefos Hovedgaard har helt opp til vår tid fungert som bolig for medlemmer av familien Aall. I dag er bygningen forvaltet av Telemark Museum. Anlegget er en del av et stort kulturmiljø i landskapsrommet som utgjør Ulefoss. Rett nedenfor parkanlegget ligger Lille Ulefos, som også er fredet. De flotte eiendommene Ulefos og Holden på hver side av elva rammer inn bl.a. Telemarkskanalen, Øvre Verket og det tradisjonsrike industri- og næringsområdet nede ved elva.