Telemarks eldste boplass- mellom hav og is

Av: Frode Svendsen / Publisert: 17.02.2014 / Oppdatert: 11.03.2014
Nærbilde av lokalitetsflaten slik den så ut en januardag i 2014
Foto: Frode Svendsen
Åpne

Dramatisk naturmiljø

På denne tiden lå iskanten, med sine kalvende isfjell og sterke strømmer, fortsatt like innenfor dagens Bamblekyst, ikke langt fra leirplassen. Isen smeltet imidlertid raskt, og iskanten trakk seg gradvis tilbake innover i landet. De aller første menneskene hadde nå begynt å bosette seg langs den isfrie norskekysten. Havets rikdommer må ha vært forlokkende for jeger- og sankerfolk som behersket å ferdes i båt i skjærgårdsbeltet mellom det åpne havet og innlandsisen.

Den eldste boplassen

Under det tynne torvdekket som har dannet seg på skogbunnen fant arkeologer fra Telemark fylkeskommune i 2010 en rekke bearbeidede flintgjenstander. Her slo en liten gruppe mennesker leir rundt 9 500 f.Kr., ved forrige istids slutt.

Flintfunn

Noen av flintfunnene


Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Akkurat dette funnstedet er det eldste sporet vi har per dags dato etter menneskelig aktivitet i Telemark, og en av de aller eldste kjente i Norge.

Leirplassen ligger høyt i terrenget, på en avlang og smal «sadelrygg», 115 meter over havet. For å komme opp hit må man forsere lengre strekk med tett granskog, kratt, bekkefar, bløtmyr og til dels bratt og ulendt terreng. I dag er ikke dette et naturlig utfluktsmål for turgåere. Hva har folk så gjort her inne for tusenvis av år siden? Og hvorfor tror vi at leirplassen er så gammel?

Hvorfor lette vi i det hele tatt her?

Forut for registreringen i 2010 var det blitt gjort svært få, om noen steinalderfunn, særlig høyere enn 90 moh. i kystnære strøk i Telemark. Etter en vurdering av en tenkt samtidig strandkant innså vi imidlertid at dette stedet hadde en svært gunstig beliggenhet på den skjermede innsiden av en øy som lå ute i havgapet. 

  • Se større versjon av bildet Oversiktskart
  • Se større versjon av bildet Kart over lokalitet

Havets høyeste nivå umiddelbart etter at isen i området var smeltet bort har vært et sted mellom 110 og 112 meter over dagens. Fordi havet fra og med dette stadiet trakk seg svært raskt tilbake er det sannsynlig at leirplassen ble benyttet i akkurat den perioden da havnivået var på sitt aller høyeste. 

To gode naturhavner har gitt sikre landingsforhold med båt, uansett vær og vindretning. Herfra har man hatt raske forbindelsesårer via smulere farvann rundt og videre innover i det ressursrike skjærgårdsmiljøet, blant annet til et større fjordbasseng rundt der dagens Bamblevann ligger. 

Ved en strandlinje på 112 meter var det dessuten mulig å padle i rett linje videre fra dette Bamblevanns-bassenget gjennom et smalt sund til et indre skjærgårdsområde som har eksistert der dagens Flåtevann og andre vann i dag ligger som perler på en snor. 

Havnivå 110m

Grenlandsområdet så svært annerledes ut den gang havet sto 110 meter høyere enn i dag.


Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Iskanten sto like innenfor Flåtevann, bare 15 kilometer fra der menneskene hadde slått leir i den ytre skjærgården.

Med disse tankene i bakhodet var det ikke uten en viss spenning at vi arkeologer satte spaden i bakken en varm og svett sommerdag i 2010. På forhånd var vi langt fra sikre, men vi hadde et berettiget håp. Og joda - allerede på første spadetak gjorde vi funn i sandgrusen, rett under det tynne torvlaget! 

Forhistoriske strandlinjer

En kombinasjon av havstigning og landheving har medført at havnivået har endret seg gjennom hele forhistorien etter siste istid. Enorme mengder smeltevann fra innlandsisen førte til at havet steg. Samtidig begynte også det isfrie landet å heve seg kraftig etter hvert som trykket fra isen ble borte.

I Telemark ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen er forskjellig fra område til område. Om en forutsetter at jeger- og fangstfolk i steinalderen bosatte seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både benyttes til å vurdere funnpotensial i et område og til å datere eventuelle funn. 

Hva vi fant og hva det forteller oss

Totalt ble det gjort 32 flintfunn fordelt på tre små prøvestikk. Materialet besto for det meste av avfall fra produksjon av redskaper, i tillegg til noen få enkle redskaper. Arkeologene kan ofte lese mye informasjon også ut av et slikt sparsomt funnmateriale. Måten steinråstoffet er tilvirket på kan gjerne fortelle oss hvilken tidsperiode det stammer fra. Typen funn som ble gjort her tyder på at de stammer fra den første bosetningsperioden i Norge. 

Funnområdet er automatisk fredet og det er dermed ikke lov å grave etter flere funn.