Telemark fylkesvåpen

Av: Åsne Dolve Meyer / Publisert: 14.09.2018 / Oppdatert: 14.09.2018
Bondestridsøks fra Telemark - Telemark museum.
Fylkesvåpenet i Telemark er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble godkjent ved kongelig resolusjon 18. desember 1970.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Økser av denne typen er kjent fra 1400-tallet, og var vanlig i Norge fra 1500- til 1700-tallet, men gikk ut av bruk rundt 1814. På 1600-tallet gikk den inn som en del av bondebevæpningen i Norge.

På denne tiden baserte forsvaret av Norge seg på at bøndene hadde egne våpen, og øksa hørte til dette våpensettet.

Øks som verdighetstegn

Hvilke våpen man skulle stille speilte bondens økonomiske og sosiale status. En odelsbonde skulle stille med gevær, tessak og øks, mens en husmann skulle eie en hellebard og ei øks. Dette bondeoppbudet hadde sin bakgrunn i middelalderens leidangsordning.

Mannfolkene hadde øksen med seg som et verdighetstegn når de skulle til kirken, en skikk som enkelte steder holdt seg til langt ut på 1800-tallet.

Bondeøksene var spesielt laget for kamp, og de hadde en spiss form slik at man kunne bruke dem til å støte og stikke. Den krumme formen gjorde også at de var effektive for å hekte og rive ryttere fra hesten.

Utbredt i Sør-Norge

Skaftet kunne være rett eller ha en knekk i øverste del. Denne knekken er veldig typisk for økser fra Telemark og Aust-Agder. For å få til denne knekken i skaftet, brukte man gjerne trevirke som hadde vokst naturlig i en bue eller vinkel. Dette gjør at skaftet ikke får et svakt punkt i knekken.

Skaftet kunne være ganske langt og hadde gjerne en holk i enden, slik at det kunne brukes til å stikke med - eller som spaserstokk. 

Man kjenner et relativt stort antall av slike økser, og de har vært svært utbredt i hele Sør-Norge, men hovedtyngden av dem er fra Telemark og nabofylkene.  Fylkesvåpenet i Telemark er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble godkjent ved kongelig resolusjon 18. desember 1970.