Sporanes helleristninger ved Totak i Rauland

Av: Sindre Arnkværn / Publisert: 23.05.2014 / Oppdatert: 02.06.2014
Helleristninger på Sporaneset.
Helleristninger på Sporaneset
Foto: David Vogt, Kulturhistorisk museum.
Åpne

Desto mer spennende er det derfor at et av de mest spesielle bergkunstfeltene på Østlandet finnes nettopp her. Sporanes helleristningsfelt har en markert beliggenhet ytterst på et lite nes i sjøen Totak og består av nærmere 60 figurer. Dette er et sted hvor besøkende kan oppleve en direkte forbindelse med både steinalderen og bronsealderens samfunn og tro.

Tidsdybde

Ut i fra motiv og datering skiller arkeologer helleristningene mellom veideristninger og jordbruksristninger. Veideristningene er datert til eldre og yngre steinalder og tidlig bronsealder (ca. 7000-1500 f.kr) og finnes over store deler av landet. Motivene viser til et samfunn hvor jakt og fangst sto sentralt: dyr og jakt- og fangstscener forekommer derfor ofte innenfor denne tradisjonen.

Jordbruksristningene er yngre og blir datert til bronsealder (1800 – 500 f.kr). Her er det andre motiv som blir avbildet på berget. Jordbruksristningene representeres gjerne av geometriske figurer, båter, mennesker, hester og jordbruksredskaper, og viser til et samfunn hvor jordbruket har fått en viktig rolle. Jordbruksristninger forekommer særlig i Østfold, Rogaland, Trøndelag samt Grenland.

Spesielle ristninger

Helleristningene på Sporaneset skiller seg fra de andre ristningsfeltene på det indre Østlandet ved at det finnes både veide- og jordbruksristninger på den samme bergflaten. Feltet er også det største innlandsfeltet på Østlandet.

Det dominerende motivet på feltet er fotsålepar, og forekommer i varierende størrelse og utforming. Fotsåler er et vanlig motiv i nordisk bergkunst, men her er det altså særlig mange av dem. Det er også disse sporene som har gitt feltet sitt navn. Det finnes også flere menneskefigurer, flere sirkelfigurer samt et skip med streker som er tolket til å være mannskap. Alle disse ristningene er fra bronsealderen.

Av veideristningene er det noen figurer som skiller seg ut med unike figurer og komposisjoner. De mest spesielle er tre elger som er hogd inn nær to rektangulære figurer, som trolig avbilder fangstgroper. Dyrefigurer er en vanlig figurtype blant veideristningene; ristninger av fangstgroper derimot, forekommer svært sjelden i Norge og viser således til feltets unike karakter. Fangstanleggene med fangstgroper var en viktig fangstinnretning i Norge helt fra steinalderen og helt frem til 1700-tallet. Kanskje viser ristningen til en spesielt god fangst eller eieforholdet til et fangstanlegg?

Forekomsten av to ristningstradisjoner på Sporaneset tyder på at det har vært en utstrakt kontakt mellom fjell- og kystområder i Norge i slutten av yngre steinalder og bronsealder. Helleristningene på Sporaneset forteller oss kanskje noe om hvordan en hjemlig jakt og fangsttradisjon har tatt opp i seg elementer fra en fremmed billed- og symbolverden knyttet til jordbruk og kveghold.

  • Se større versjon av bildet Fotsåler
  • Se større versjon av bildet Fotsåler
  • Se større versjon av bildet Kalkering av helleristningsfeltet

Tolkning

Helleristningenes symbolbruk viser til en stor del av forhistoria vår, og er derfor en viktig kilde til kunnskap om samfunnet. Helleristningene kan sees som uttrykk for menneskenes tankesett knyttet til religion og erverv. Det er derfor ikke bare ristningene en skal søke kunnskap om, men også menneskene bak.

De mange båtristningene kan for eksempel gi praktisk informasjon om bronsealdersamfunnet: hvor lenge ble båtene padlet, og ikke rodd, - og når kom styreåra i bruk? Minst like viktig er båten som et sterkt symbol i over 4000 år. Det forteller oss noe helt grunnleggende om hvordan samfunnet utviklet seg.

Det nærliggende å forestille seg at Sporaneset kan representere et hellig sted som gav liv til mytiske fortellinger i tallrike generasjoner. Selv i dag kan denne følelsen oppleves av den besøkende, og det anbefales å ta turen innom om du er på vei forbi.