Skeisteinen - kappridning og hingstekamp på Molandsmoen

Av: Line Grindkåsa / Publisert: 24.03.2014 / Oppdatert: 24.04.2014
Skeisteinen på Molandsmoen
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Skeisteinen er én av opprinnelig fire steiner som var reist på Fyresdals gamle skeid – et sted hvor man i eldre tider holdt hestekappløp og hingstekamper. Steinene fungerte trolig som vendesteiner under kappløpene, og i dag er to av steinene bevart. Skeisteinen er den eneste som har innrissede runer, disse er datert til 1100-tallet.

Runene

Runeinnskriften er tydet slik: "Torolv skreiv. Den skal råde (disse) runer, som låner (til en annen) stigbøile". Innskriften er nesten uforståelig for oss i dag, men har lyd av en lovbestemmelse og tolkninger er forbundet med ordene forbud og straff. Teksten viser ganske sikkert til regler for avviklingen av de årlige kappløpene og hingstekampene på skeidet.

  • Se større versjon av bildet Hans Jacob Wille
  • Se større versjon av bildet Hingstekamp på Island i 1930-årene
  • Se større versjon av bildet Kopi av Häggerbysteinen som viser hingstekamp på 50-tallet
  • Se større versjon av bildet Illustrasjon av runene på Skeisteinen

Biskop og prest forteller

Runene er datert til 1100-tallet, og viser at det ble arrangert skeid på Molandsmoen i tidlig middelalder. Vi har imidlertid senere kilder som forteller at tradisjonen var levende også på 1600- og 1700-tallet. Etter en visitasreise i Telemark i 1618 skrev Oslobiskopen Nils Glostrup følgende: ”En liden fierdingsweys fraa Fyrrisdaall kommer aff omliggende Sogner S. Bartholomæi daag en hell hob bønder med deris heste, och der maa hestene bidis paar och paar, ligesom forordned bliffuer, med mening att huillked Aar hestene bidis well schall bliffue itt gaatt Aar, et ècontra”.

Seljordpresten Hans Jacob Wille skriver i 1786 også om hesteveddeløp og hingstekamp i Fyresdal: ”Paa Molandsmoen, en kort Fjerding fra Præstegaarden, er en slet Plan, hvor der har staaet fire spidse Stene opreiste, der har udgjort en Firkant til Kampplads for Kjæmperne i gamle Dage. Nu omstunder holdes derimod et lidet Marked med Heste den 14de August, da man rider for at probere sine Heste og endelig løslader dem for at figtes om en Hoppe, som en Mand holder midt paa Pladsen og med en lang Stang forsvarer, indtil en har vundet Magt over dem alle”.

Glostrup og Willes beretninger forteller på en levende måte om folkelivet som fant sted på Molandsmoen i forbindelse med et årlig marked, med kappriding og hingstekamper, lenge etter at Skeisteinen ble reist. Det er imidlertid grunn til å tro at skeidtradisjonen på Molandsmoen også er eldre enn det runene viser.

Hestens betydning i vikingtid og yngre jernalder

Skeid kommer av det norrøne skeið i betydningen bane til kappløp eller kappridning. Den eldste kilden vi har som forteller om hingstekamper er Häggerbysteinen fra Uppland som er datert til ca. år 500 e.Kr. På steinens ene side er det risset inn to kjempende hester. Bak hver av hestene står en person som med begge hender holder gjenstander over hodet. Det kan se ut som om de hisser hestene til kamp, og gjenstandene de holder kan være en variant av en hestestav eller skeidstenger.

Beretninger om kappridning og hingstekamper med hestestaver eller skeidstenger er også et kjent tema i de norrøne sagaene. Sagaene ble nedtegnet i middelalder, men forteller om tradisjoner som strekker seg bakover til vikingtid og yngre jernalder.

I disse periodene har arkeologisk forskning de seneste årene vist at hingstekamper og kappløp har vært en integrert og viktig del av det aristokratiske hesteholdet; det har knyttet seg betydelig prestisje til å ha den flotteste og sterkeste hesten. Det er også sannsynlig at det i forbindelse med hingstekamper i vikingtid fant sted blot med hesteoffer til norrøne guder som Tor, Odin, Frøy og Frøya. Frøys egen hest bærer f. eks. navnet Blóðughófi. Navnet betyr den med blodige hover, og kan henspille på nettopp hingstekamper.

Skeid på Molandsmoen – en tradisjon med stor tidsdybde

Skeisteinen viser at aktivitetene som Glostrup og Wille beskrev på 1600- og 1700-tallet er en tradisjon som strekker seg tilbake til tidlig middelalder. Det er i tillegg grunn til å tro at det har vært arrangert hesteskeid på Molandsmoen også i vikingtid, og kanskje så tidlig som i yngre jernalder. Skeisteinen og dens makker uten runer representerer dermed de siste synlige sporene etter en flere hundre år gammel tradisjon som har samlet mennesker fra fjern og nær til årlige leker og festligheter, hvor hesten sto i fokus.