Rjukanhydranten

Av: Ingvild Tjønneland / Publisert: 30.04.2013 / Oppdatert: 25.06.2013
Rød brannhydrant på Rjukan (Foto: Ingvild Tjønneland)
Rjukanhydranten
Foto: Ingvild Tjønneland
Åpne

På samme måte som London er kjent for sine røde telefonkiosker og postkasser, har Rjukan sine karakteristiske røde brannhydranter.

Norges mest moderne by

I løpet av perioden 1907-1920 ble Rjukan bygd opp som Norges mest moderne by etter datidens forhold. Med landets fremste arkitekter, ble byen totalplanlagt som en såkalt «company town» med fabrikkområde, boliger, butikker, samfunnshus, skoler, veier, torg og så videre.

Selv brannhydranter, transformatorbygg, gatelykter og hagebenker er en del av det detaljplanlagte samfunnet som Sam Eyde og Rjukan Byanlæg bygde opp rundt industrien.

RS for Rjukan Salpeterfabrikk

Det ble kjøpt inn omlag 120 brannhydranter som ble utplassert på Rjukan i årene 1910-1920. Hydrantene er produsert ved Westad Armaturfabrik og går under fellesbetegnelsen Nor-hydrant. Brannhydrantene ble laget spesifikt til Rjukan og bærer initialene RS. RS står for Rjukan Salpeterfabrikk.

Rjukanhydranten

Bokstavene RS står for Rjukan Salpeterfabrikk. 


Foto: Ingvild Tjønneland
Åpne

Rjukan-modellen har et kraftigere uttrykk enn tilsvarende Nor-hydrant for Kristiania (Oslo), og Rjukan-modellen er uten dekorative elementer. Over sokkelen er det er et bredt toppstykke med uttak på hver side. Rjukan-modellen ble senere også utplassert i andre norske byer, men uten initialene RS.

Rjukans bystruktur og arkitektur, fra de første tiårene av 1900-tallet, er svært godt bevart. Når det gjelder Rjukanhydrantene derimot, er flere blitt fjernet og erstattet med nye modeller. Med lokalt engasjement og samarbeid med lokalt næringsliv, er likevel noen av de opprinnelige Rjukanhydrantene blitt bevart.

Vern gjennom bruk

Noen av Rjukanhydrantene, for eksempel brannhydranten ved kapellet, ble modernisert gjennom et samarbeid mellom brannvesenet og Levo Maskin og Mekanikk AS.

Gjennom prøveprosjektet ble brannhydrantene gitt ny "innmat" slik at de tilfredsstiller moderne krav, mens "skallet" til hydrantene er bevart. Levo Maskin og Mekanikk AS har tilpasset Rjukanhydrantene slik at de fungerer med det moderne røropplegget for vann under bakken. Dermed kan brannhydrantene fremdeles brukes.

På denne måten har en klart å kombinere hensyn til både vern og bruk. En har bevart et kulturminne i det offentlige rom, samtidig som brannhydrantene tilfredsstiller moderne krav. Dette er et godt eksempel på bevaring.

Rjukanhydrantene er ikke fredet etter kulturminneloven, men er likefullt et lokalt kulturminne som er med på å danne et helhetlig kulturmiljø på Rjukan. Industrisamfunnet er en av fire komponenter i verdensarvsøknaden for Notodden og Rjukan. De andre komponentene er kraftproduksjonen, fabrikkområdene og transportåren. 

Nor-hydranter fra Westad Armaturfabrik

I 1946 kostet Rjukan-modellen 970,- dersom en skulle ha en hydrant med ny lås. Bildet er hentet fra varekatalogen til Westad Armaturfabrik (1946).


Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne