Ovnskakkelen fra Seljord

Av: Volker Demuth / Publisert: 03.04.2013 / Oppdatert: 03.04.2013
Bildet viser de to fragmentene fra en kakkelovn.
Ovnskakkelen fra Seljord
Foto: Christian Berg © Norsk bergverksmuseum
Åpne

Ved plassen Hyttebekk på nordøstsiden av Sundsbarmsvatnet, ble det funnet to fragmenter av grønnglasert keramikk. Fragmentene viser to menn, og har tilhørt en kakkelovn.

Funnet befinner seg nå på Norsk bergverksmuseum på Kongsberg.

Sensasjon

Funnet viste seg å stamme fra 1500-tallet, men på denne tiden var ikke kakkelovner vanlig her i landet. Det finnes bare noen få ovnskakler i norske museer, og de stammer nesten utelukkende fra de store byene Bergen, Oslo og Trondheim. Det må derfor være litt av en sensasjon når en slik kakkelovn ble bygget opp i det indre Telemark tidlig på 1500-tallet.

Funnstedet ligger omtrent 600 meter over havet, og i nærheten av Gullnes gruver i Seljord. Disse gruvene er noen av de eldste bergverksanlegg i Norge. På Gullnes (Golmsberg) ble det startet gruvedrift i 1538, men allerede i 1524 nevnes «Sundsberg» kobberverk i Seljord i et privilegiebrev.

Tyske bergmenn

Det var den dansk-norske kongen Christian 3. som tilkalte tyske bergmenn fra Sachsen for å sette i gang gruvedrift i større skala i Norge. Problemene disse bergmennene møtte var mange. Blant annet førte dette til et stort bondeopprør i Seljord i 1539, som satte en midlertidig stopp for bergverksdriften.

Åpenbart var malmårene heller ikke så inntektsbringende som man hadde håpet på, og gruvedriften ble innstilt allerede i 1550. 

Varme til malmvaskeriet

En kan jo lure om ovnen fragmentene satt på skulle varme opp en stue for en av bergmesterne ved gruven. Kanskje det var selveste Hans Glaser som satt og varmet seg ved kakkelovnen en gang i 1540-årene?

Mer sannsynlig var det imidlertid at ovnen ble satt opp i malmvaskeriet i smeltehytten ved Sundsbarmvatnet, hvor malmen fra gruvene ble forberedt for smeltingen.

I en viktig læreskrift om gruvedrift fra 1556, «De re metallica» av Georg Agricola, ble det påkrevd at malmvaskeriet skal utstyres med ovn, slik at arbeidet også kan videreføres vinterstid. De to små kakkelfragmente er dermed direkte vitner om det tidligste industrieventyret i Telemark.

Motiv

Den ene figuren på ovnskakkelen viser en mann med en lutt. Dette er et vanlig motiv på slike renessansekakler, og antageligvis en symbolsk fremstilling av musikken eller hørselssansen.

Den andre figuren viser en mann med skjegg og lue i rik renessansedrakt. Mest sannsynlig er det en fremstilling av kurfyrsten fra Sachsen. Det var fra hans rike de tyske bergmennene kom fra. Samtidig er fyrsten kjent for å være den viktigste støttespilleren til Martin Luther. 

Kurfyrsten i Sachsen var en viktig støttespiller for Martin Luther. Det var han som ga reformatoren mulighet for å gå i dekning og skrive sin bibeloversettelse. En ovn med en slik kakkel var derfor også et tydelig symbol for den protestantiske tro.

Illustrasjon av en kakkelovn i et malmvaskeri av Agricola.

Dette stikket fra Georg Agricolas standardverk om gruvedrift fra 1556, "De re metallica", viser en kakkelovn i et malmvaskeri. 

Åpne