Mikaelshulen

Av: Maria Solem / Publisert: 31.05.2013 / Oppdatert: 23.06.2013
Utsikt mot Norsjø fra Mikaelshula
Utsikt fra Mikaelshulen
Foto: Volker Demuth
Åpne

Mikaelshulen, eller Sankt Mikaels kirke, ble bruk som en kirke i middelalderen (1050-1537). Den er nevnt i skriftlige kilder allerede på 1300-tallet i biskop Eysteins jordebok. Da blir den kalt «kirkja i Mikalsborgi». Hulen er et kulturminne fra før reformasjonen, og er dermed automatisk fredet etter kulturminneloven.

Hulen er oppkalt etter og innviet til erkeengelen Mikael. I Bibelen står det at Mikael kjemper sammen med sine engler mot djevelen som tok skikkelse som orm eller drage, som blir kastet ned til jorda hvor den holder til i fjellhuler og grotter. Kirker tilegnet Mikael blir derfor ofte lagt i huler eller på berg. Det kjennes til rundt 20 Mikaelskirker i Norge.

Brukt som kirke

Hulen er i utgangspunktet skapt av naturen, men mennesker har bearbeidet og endret hulrommet. Huleåpningen er halvsirkelformet, 4-5 meter bred og omtrent like høy. Innenfor åpner rommet seg til større høyde og går ca. 20 meter inn i fjellet. Hulen ligger midt i klippeveggen, ca. 30 meter over Norsjø, og er godt synlig fra vannet.

Undersøkelser av hulen har vist at den har hatt skillevegger som har delt rommet i en forhall, et skip og et avrundet kor. Stokkehull på hver side av hulemunningen viser at kirken har hatt kraftige plankeporter til å lukke og sikre med bommer og tverrbjelker. 

Den danske historikeren Ole Worn ga den første omtalen av hulen i 1643. Han skriver at hulen hadde alter og kirkeutstyr, og en uthuling i hvelvet for en klokke. På Mikkelsdagen 29. september holdt folk tidligere kyrkjemesse eller kjørmesse i hulen. De som skulle til hulen måtte klatre opp etter tømmerstokker og hengende stiger til inngangen. 

Videre skriver han at det lå en kirkegård på toppen av fjellet med kors og graver, som ennå ble brukt av omegnens beboere. Spor etter dette har imidlertid aldri blitt funnet. Derimot ligger det en gravrøys fra jernalder på toppen av fjellet over Mikaelshulen. Det kan bety at området var betydningsfullt også i forhistorisk tid. 

Kulturminnekriminalitet

I 1982 satte en pensjonert skipskaptein fra Arendal på egen hånd i gang sprengningsarbeider i hulen for å lete etter spor etter fønikerne. Han mente hadde vært fønikere i Skiensområdet et par tusen år før Kristus. 

Mannen påførte hulen skader i gulv og tak, og hulen ble påført et krater som var 1,8 meter dypt og fire meter i diameter. Denne illegale utgravingen gav imidlertid ingen resultater. Det er finnes per i dag ingen grunn til å tro at fønikere har vært i Skienstraktene.

I tillegg er det opp gjennom årene mange som har skrevet navnet sitt på veggen i hulen. Dette er strengt forbudt, og er et brudd på kulturminneloven.

Turmål

Fra kanalbåtene som tøffer opp og ned Telemarkskanalen, har man god utsikt til huleinngangen, som ligger på østsiden av Norsjø.

Hulen er et spennende turmål som er tilgjengelig både med båt og til fots. Med båt kan man fortøye rett under Mikaelshulen. Det går en svært bratt sti fra vannet opp til hulen. Stien har både trappetrinn og rekkverk. Det er også mulig å gå over land.

Adkomst til fots er noe krevende. Da følger man skilting til Pollen fra Skotfoss sentrum, der det er parkering på Omdalsvegen og blåmerket løype frem til hulen. De siste meterne frem til hulen går i bratt terreng. Ved nedbør er det glatt på stien, særlig i det bratte partiet opp til hulen, så vær forsiktig!

Mikaelshulen

Ved Norsjø har en naturlig hule i fjellet blitt brukt som kirke siden middelalderen.


Foto: Volker Demuth
Åpne