Middelalderbyen Skien

Av: Gunnhild Randen / Publisert: 01.02.2017 / Oppdatert: 01.02.2017
Kart som viser hvor middelalderbyen Skien lå.
Foto: kart fra Riksantikvarens database Askeladden
Åpne

Middelalderbyen Skien vokser fram

I Norge varte perioden vi kaller middelalder i ca. 500 år, fra ca. år 1000 til 1537.  I løpet av denne lange perioden utviklet Skien seg fra å være en liten markedsplass med noen få bygninger til å bli en liten by. 

Beliggenheten ved de nederste fossefallene i Skiensvassdraget, innerst mellom Bryggevannet og Hjellevannet hvor Skien sentrum ligger i dag, var gunstig for handel og sjøfart. Dette var en strategisk plassering for omlasting og fortolling av varer som ble fraktet vannveien til Skien fra øvre deler av Telemark, og så videre ut i verden. Allerede i vikingetiden var det ganske sikkert etablert en markedsplass her. Og i løpet av 1000- og 1100-tallet vokste middelalderbyen Skien fram.

Særlig viktig var handelen med brynestein fra Eidsborg. Eidsborgbryner er funnet flere steder i Europa, blant annet i England, Sverige, Danmark, Tyskland og Polen. Senere ble også trelast en veldig viktig handelsvare. Handelsvirksomheten førte utenlandske skip til Skien, og i 1959 ble det funnet rester av et middelalderskip i Skienselva.

Bøleskipet

Bøleskipet, som ble funnet i Skienselva i 1959, var et 20 meter langt klinkbygget skip som viste seg å blant annet frakte brynestein. Undersøkelser av skipet viser at det ble bygget på 1380-tallet i Gdanskområdet i Polen. 


Foto: Pål Nymoen/NMM
Åpne

Arkeologiske utgravninger i Skien

Restene etter middelalderbyen Skien ligger under dagens Skien sentrum. Vår viktigste kilde til kunnskap om Skien i middelalderen er derfor arkeologiske utgravninger. Det var arkeologiske utgravninger på Rådhusplassen og ved Kaffehuset på slutten av 1970-tallet, og i 2014 var det utgravninger i bakgården til Thon Hotell Høyers.

Tidlig i middelalderen sto vannet i Bryggevannet 2–3 meter høyere enn i dag. Vannet gikk dermed lenger inn enn i vår tid. Dagens Rådhusplass lå altså under vann, og langs Bryggevannet var det sjøboder og kaier. Funnene viser at vannfronten i Bryggevannet er flyttet sørover i flere faser. På 1300-tallet ser det ut til at nordlige og østre deler av Bryggevannet er fylt ut med bolverk som har gitt fundament for ny kaifront.

Under utgravningen i bakgården til Hotell Høyers ble det gjort flere funn av lærbiter. De er satt i sammenheng med skoproduksjon, og viser at det lå et skomakerverksted her. Dette kan knyttes til at Skien vokste på 1300- eller 1400-tallet , og at det oppsto et marked for spesialisthåndverk hvor mennesker med kjøpekraft kunne handle det de trengte og hadde lyst på.

Denne utviklingen har blitt satt i sammenheng med at Skien fikk rettigheter som kjøpstad i 1358, og fikk rett til å handle med blant annet korn. Og at det i kjølvannet av dette oppsto økt handel og mer spesialisering innenfor håndverk.

Rester av sko

En skosåle som ble funnet under NIKUs utgravninger i Skien i 2014. Sålen ser ut til å være godt brukt.


Foto: NIKU
Åpne

Hvordan så middelalderens Skien ut?

Det var vanlig at menneskene både levde og hadde sitt virke i et og samme hus. I byen var det bolighus, men også fjøs, staller, smier og andre typer hus. De var små og lave tømmerhus eller flettverkshus. Husene hadde tidlig i middelalderen ofte ikke mer enn to eller tre rom, og var som regel i en etasje. Senere i middelalderen ble bygningene noe større og noen fikk to etasjer. Trehusene sto tett i tett, og det gjorde at branner spredte seg veldig lett. Søppelvesen fantes ikke så søppel ble kasta ut i gatene og folk hadde utedo eller latriner i bakgården. Det lukta dermed ikke så godt i byen.

Mellom bygningene gikk det smale veier eller streter, noen var brolagt med tre, andre var ikke brolagt og ble omdannet til gjørmestier når det regnet. I byen fantes flere typer verksteder og salgsboder. Med flere skipsanløp til byen må vi også regne med at det fantes overnattingssteder og kroer hvor det ble servert både mat og drikke.

Vi vet ikke helt hvor gatene i middelalderbyen Skien gikk, men kart fra 1600-tallet viser et gateløp som går der hvor Telemarksgata går i dag. Telemarksgata kan ha vært byens hovedgate i middelalderen og er i så tilfelle da byens eldste gateløp.

Kirker i Skien og nærmeste omegn

Vi vet om fem kirker i eller i nærheten av Skien middelalderby. To er bevart helt eller delvis, mens de øvrige er forsvunnet. Gjerpen kirke er fremdeles sognekirke slik den var i middelalderen, og på Kapittelberget har vi bevart ruinen etter Kryptkirken. Ut over dette kjenner vi til klosterkirken i Gimsøy kloster på Klosterøya, og ei stavkirke som har stått på Faret, og Mariakirken, en steinkirke som lå der hvor Handelstorvet er nå. Kirken lå på en høyde kalt Bjørneskjær, en knaus 6 meter over middelalderbyen, og brant i 1777. Denne kirka kan vi skimte midt på kartet som viser hvordan Skien så ut etter bybrannen og nyreguleringen med ny byplan i 1671 .

Kart over Skien

Kartet viser hvordan Skien så ut etter bybrannen og nyreguleringen med ny byplan i 1671. Mot vannet ser vi dagens Telemarksgate med Mariakirken i midten. Telemarksgata er sannsynligvis en rest av byens langstrete langs vannfronten i middelalderen, og kan ha vært middelalderbyens hovedgate. Etter bybrannen i 1671 ble gatene rettet ut og gjort bredere. Kartet tilhører Telemark museum.


Foto: Tilhører Telemark museum
Åpne