Lysbueovner

Av: Ingvild Tjønneland / Publisert: 31.10.2012 / Oppdatert: 23.06.2013
Lysbueovn (Foto: Dag Jenssen).
Lysbueovn
Foto: Dag Jenssen
Åpne

I Telemark er to av Birkeland og Eydes lysbueovner bevart; En står i Hydroparken på Notodden og en står utenfor Folkets Hus på Rjukan. Disse kulturminnene representerer viktig industrihistorie, og lysbueovnene var en viktig milepæl i industrieventyret som fant sted i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

En lysbueovn er en elektrisk smelteovn som ble anvendt for produksjon av verdens første, syntetiske nitrogengjødsel. 

Norgessalpeter

“For øyeblikket interesserer jeg meg mest for å få fatt i det aller største lyn som overhode kan skaffes ned her på jorden” skal Sam Eyde (1866-1940) ha sagt til Kristian Birkeland (1867-1917) under en middag i 1903. “Det kan jeg skaffe Dem, Herr Eyde”, skal Birkeland ha svart. 

Industrigründer Eyde og fysikkprofessor Birkeland samarbeidet for å finne en metode for å utvinne kvælstoff. De utviklet en ny lysbueovn basert på en egen metode - Birkeland-Eyde-metoden - i forsøksfabrikken i Notodden Salpeterfabrikk AS. Etter en tids eksperimentering kom produksjonen på Notodden i gang i mai 1905, og Norsk Hydro ble etablert samme år. 

Birkeland-Eyde-metoden går ut på å produsere nitrogendioksyd (NO2) ved oksydasjon av luftens nitrogen. Med en elektrisk lysbue oppnås det en så høy temperatur (3000 °C) at en kan utvinne nitrogen fra lufta. Oppløst i vann blir NO2 til salpetersyre som ved tilsetning av kalksten blir til kalksalpeter. Birkeland-Eyde-metoden ble senere avløst av Haber-Bosch-metoden. Birkeland og Eyde ble flere ganger nominert til nobelprisen for sin metode, men fikk den aldri.

Det ferdige produktet var kunstgjødsel, og ble solgt under navnet Norgessalpeter. Planter vokser raskere ved tilførsel av nitrogen, og ved å bruke nitratgjødsel kunne en få bedre avlinger og produsere mer mat. Norgessalpeter er en forløper til våre moderne kunstgjødseltyper.

Notodden og Rjukan

Da prototypen av lysbueovnen var laget, valgte Skandinaviska Enskilda Banken og Banque Paribas å investere i Norsk Hydro. Med utenlandsk kapital i ryggen kunne Norsk Hydro etablere seg videre på Rjukan, hvor Eyde hadde kjøpt Rjukanfossen som skulle gi kraft til produksjonen. Gjennom Norsk Hydro ble industristedene Notodden og Rjukan anlagt gjennom en helhetlig planlegging med boliger, skoler, forsamlingshus, infrastruktur, vann- og kloakksystem osv. 

Kunstgjødselproduksjonen ble senere flyttet til Herøya i Porsgrunn. Selv om Norsk Hydro har flyttet sin virksomhet fra Notodden og Rjukan, representerer disse stedene en viktig del av norsk industrihistorie. 

Foreslått fredet

Industrien brukte mange lysbueovner i sin produksjon. I Ovnshus A i Hydroparken på Notodden var 28 lysbueovner i drift. Nå er det bare to lysbueovner igjen i hele Telemark, og fylkeskommunen har i 2012 foreslått å frede de to gjenværende ovnene. 

Den eldste lysbueovnen står utenfor Ovnshus A i Hydroparken på Notodden. Det er også tatt vare på to av de senere generasjoners lysbueovner; Den ene står utenfor Folkets Hus på Rjukan (Rjukanhuset) og den andre står ved Teknisk Museum i Oslo. 

Telemark fylkeskommune forbereder en nominasjonssøknad for at industristedene Notodden og Rjukan skal bli en del av UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvprosjektet foregår i samarbeid med Riksantikvaren, Notodden kommune og Tinn kommune. I den forbindelse pågår det flere fredningssaker i Notodden og Tinn kommune, blant annet fredning av Hydroparkene.

Lysbueovn

Den eldste lysbueovnen står i Hydroparken på Notodden.


Foto: Ingvild Tjønneland
Åpne