Kvammen

Av: Anund Johannes Grini, Jorun Aresvik Hals / Publisert: 30.03.2015 / Oppdatert: 29.05.2015
Søndre Kvammen
Åpne

Tunet har en typisk bebyggelse for en fjellgård. Stua er fra 1700-talet, og like ved står et flott loft fra 1753. Låven og fjøset er fra 17-1800-talet. På gården ble det tidligere drevet med både jakt og fiske i tillegg til de store utmarksområdene.

Restaurering

I 2013 ble det satt i gang et arbeid for å få stuebygningen restaurert. Det hadde blitt observert råteskader i konstruksjonen, og flere av stokkene i tømra var i dårlig forfatning. Det var derfor på tide å sette igang tiltak for å hindre videre skader. 

For å kunne sette i stand bygget på en tilfredstillende måte ble bygget tatt ned fra sin opprinnelig plassering og fraktet til laftehall i Morgedal. Det var et omfattende restaureringsarbeid som pågikk fram til våren 2014, og sommeren 2014 ble bygget fraktet tilbake til Kvammen for å settes opp igjen. 

Antikvariske prinsipp

Redskaper

Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Istandsetting av freda bygg blir utført etter det som kalles antikvariske prinsipp. Det vil si at det blir benyttet tilsvarende materialer, teknikker og metoder som når bygget opprinnelig ble oppført, og man forsøker å bevare mest mulig av de originale delene av bygget, fremfor at de blir skiftet ut. Det betyr ikke at moderne verktøy ikke benyttes, men at overflater og tilpasninger blir gjennomført med tradisjonelt verktøy, som gjør at nytt materiale blir godt tilpassa bygget, og spor etter verktøy som motorsag blir minst mulig synlig.

Spunsing

Det benyttes ulike teknikker, for å bevare de opprinnelige bygningsmaterialene, samtidig som dårlig og skadet tømmer blir fjernet. Spunsing benyttes der deler av trematerialet fortsatt er i brukbar stand, mens andre deler er dårlig og må erstattes med nytt. Ved spunsing blir råteskadet materiale fjernet fra stokken og erstattet med frisk ved.

Spunsing
Åpne

Materialkvalitet

Det blir også stilt krav til materialkvalitet, og det kan være en utfordring å skaffe til veie tømmer av den kvaliteten som er ønskelig. Når tømmer blir hogd ved en alder på 60-70 år, slik som er vanlig på østlandet i dag, har treet lite kjerneved. Malmen i kjerneveden er treets naturlige impregnering, og gjør virket svært motstandsdyktig mot sopp og råte. I eldre tømmerhus er det vanlig med tømmer som har mellom 150-250 årringer, og i følge Jan Bojer Godal (Tre til tekking og kledning), var det før 1750 vanlig at bygningstømmer var fra 200-400 år. Fordelen med å benytte eldre tre et at utmalminga i treet er større, og kvaliteten på virket ble dermed bedre. 

Materialkvalitet

Foto: Anund Johannes Grini
Åpne

Spor i bygget

Under restaureringen dukket det også opp spor i bygget som ga innsyn og kunnskap som ellers ikke er lett tilgjengelig. Man kunne se rester etter bygningsmaterialer, og spor etter eldre innredning. Når trappa opp til hemsen ble fjernet, var veggen bak helt svart av sot. Her hadde man tydeligvis ikke kommet til når veggene ble vaska og skura. Da bygget ble tatt ned kunne man også se restene etter husmose som tetningsmateriale mellom stokkene, men også rester etter stoff som var benyttet til tetting rundt vinduene. Under oppsetting ble det samlet inn lokal mose som ble vasket og tørket, og benyttet slik det opprinnelig var gjort. Mosen fungerer svært godt som isolasjon, og den ble lagt i tykke remser på toppen av hver stokk. 

Høsten 2014 var store deler av arbeidene utført, og nå står stua igjen på sin plass i tunet på Kvammen. 

Kvammen

  • Se større versjon av bildet Istandsetting
  • Se større versjon av bildet Spor etter trapp
  • Se større versjon av bildet Mose
  • Se større versjon av bildet Tørking av mose
  • Se større versjon av bildet Etasjemose
  • Se større versjon av bildet Mose som isolasjon
  • Se større versjon av bildet Innvendig vegg
  • Se større versjon av bildet Lite vindu med farga glass
  • Se større versjon av bildet Stua på Kvammen