Kraftlinje 16 og 17

Av: Ingvild Tjønneland / Publisert: 01.07.2013 / Oppdatert: 01.07.2013
Kraftlinje (Foto: Ingvild Tjønneland).
Kraftlinje 16 og 17.
Foto: Ingvild Tjønneland
Åpne

Kraftlinje 16 og 17, fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I på Rjukan, er foreslått fredet som en del av fredningen av Rjukan næringspark. Dette er første gang en foreslår å frede kraftlinjer etter kulturminneloven i Norge. 

Fredningsforslaget omfatter ni master med fundamenter, et 1418 meter langt luftstrekk med seks tråder og en jordingskabel, samt porselensisolatorer og stativ med mottak av kraft på Ovnshuset. 

Kraftoverføring - linjer i landskapet

Kraftlinje 16 og 17 er fra 1928-1929, og ble bygget i forbindelse med omleggingen til ammoniakkmetoden (Haber-Bosch-metoden) for produksjon av kunstgjødsel. Det var da behov for ytterligere strømtilførsel. Linjene var i bruk helt fram til 2011 da de ble erstattet med kraftlinjer i bakken.

Kraftlinje 16 og 17 er linjer i landskapet som viser hvordan elektrisk kraft ble overført til fordelingsstasjonen og fabrikkanlegget. Fordelingsstasjonen i Ovnshuset fordelte strømmen videre til produksjonslokalene i anlegget.

Videre er de blant de eldste stående kraftlinjene i Norge. Hele strekket er bevart og det er gjort få endringer. De øvrige linjene på Notodden og Rjukan, fra denne perioden, er revet.  

  • Se større versjon av bildet Kraftlinjene på Rjukan.
  • Se større versjon av bildet Kraftlinjene på Rjukan.
  • Se større versjon av bildet Detaljbilde av kraftlinja.
  • Se større versjon av bildet Kraftlinje og Ovnshus I
  • Se større versjon av bildet En av mastene på Rjukan.

Del av kulturarven

Kulturminner fredes for å bevare og sikre et tverrsnitt av vår kulturarv. Kulturminner kan være alt fra helleristninger, gravhauger, stavkirker, loft og stabbur til arkitektur, konstruksjoner og kulturmiljøer fra vår egen tid. Noen eksempler er Vindlausloftet på Eidsborg, gravfeltet i Øyskogen, Snipetorp i Skien og lysbueovner på Notodden og Rjukan.

Ifølge kulturminneloven er kulturminner «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.»

Fredning av industrihistorie bidrar til å utfylle dagens fredningsliste og til å gjøre listen mer representativ. Disse kulturminnene er også historiefortellende elementer som forteller om utviklingen av det norske samfunnet og gir nye perspektiver på historien. 

Kraftlinjer, kraftstasjoner, jernbanelinjer og trafostasjoner er først viet oppmerksomhet som kulturminner de seneste år. Stortingsmelding Framtid med fotfeste, som kom tidligere i år, trekker fram tekniske og industrielle kulturminner som et av satsningsområdene i årene framover. 

Telemarks industrihistorie

Telemark har hatt stor betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Industriutbyggingen på Notodden og Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet er en viktig del av norsk historie. Den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon, bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn. 

Telemark har mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Telemark fylkeskommune mener at tekniske og industrielle kulturminner også er verdt å ta vare på. Kulturminneforvaltningen jobber derfor med flere fredningssaker for å bevare denne kulturarven, blant annet fredning av Bandakkanalen, Rjukanbanen, Hydroparkene og Tinfos kulturmiljø