Gravfeltet i Øyskogen

Av: Åsne Dolve Meyer / Publisert: 01.03.2013 / Oppdatert: 07.03.2013
Bildet viser en av gravhaugene på Øyskogen i Fyresdal.
Gravfeltet i Øyskogen i Fyresdal
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Gravfeltet ligger i Øyskogen i Folkestadbyen, og er skiltet og tilrettelagt for publikum.

Stort gravfelt

Da feltet ble kartlagt første gang i 1939 av herredsskogmester Einar Stoltenberg, ble det målt opp over 20 gravhauger innenfor et lite område.

I dag er det bare 18 igjen. De fleste av disse ligger innenfor steingjerdet til Fyresdal bygdemuseum, men en del ligger også mellom hus og i hager i Øyskogen.

Før Folkestadbyen ble bygget på 1800-tallet, lå det mange flere gravhauger her. Gravfeltet har antageligvis strakt seg flere hundre meter lenger mot nord, og videre vestover til prestegården. Nå er de fleste av gravhaugene her borte, men det ligger noen igjen ved prestegården og ved Prestestranda.

Gravgaver

Da Folkestadbyen ble bygd ble det funnet en mengde gjenstander fra vikingtid. På denne tiden var det vanlig at folk fikk med seg ting de kunne trenge i dødsriket i graven.

Ofte fikk den døde med seg redskaper og andre gjenstander han eller hun hadde et personlig forhold til. I tillegg fikk den døde også med seg våpen og smykker.

Funnene som er gjort i Øyskogen er både fra manns- og kvinnegraver. Det er funnet sverd, økser spydspisser og rester etter skjold, men også spinnehjul, spenner og perler.

I jernalderen var det bare noen høytstående personer som ble gravlagt i haug, antageligvis så lite som en person per generasjon. De fleste andre måtte nøye seg med graver under bakken.

Gravplyndring 

De fleste gravhauger har et krater i toppen eller i sida. Dette er spor etter plyndring. Mange av gravhaugene er ødelagt i senere tid av folk på leting etter skatter.

En del gravhauger ble plyndret bare noen få år etter at den døde ble gravlagt. Om det var uår flere år på rad, eller at folket på gården var fulgt av ulykke, var det tydelig at den døde ikke hadde gjort jobben med å beskytte gårdsfolket skikkelig. Da måtte han eller hun graves opp for å få slutt på ulykka.

Stoltenberg forteller at det i hele Fyresdal gikk gamle historier om folk som har gravd i haugene da myrjernbrenninga tok slutt, fordi dette jernet skulle være bedre. Presten i Fyresdal fra 1848 til 1870 hadde det med å begrave hestene sine i gravhaugene.

Strategisk plassert

Gravhaugene er ikke plassert tilfeldig i landskapet. Fra Øyskogen har gravfeltet vært synlig for folk som kom med båt opp Fyresvatn, og også for folk som kom langs veien.

Landskapet gravfeltet ligger i har opp igjennom årene forandret seg, med veier, hus og så videre. Likevel er det bevart en åpen akse vestover mot prestegården og Fyresvatn som forteller om denne sammenhengen.

Tradisjon fra eldre jernalder

Funnene som er gjort i Øyskogen stammer fra yngre jernalder. På denne tiden var det vanlig å legge gravene i nærheten av gården der den døde hørte hjemme.

I den eldste delen av jernalderen var det vanlig at man samlet haugene på felles felt, slik som i Øyskogen. Ett annet felt av denne typen vi kjenner til fra Telemark har ligget på Dyrskuplassen i Seljord.

Funnene fra vikingtid tyder på at i Fyresdal har folk fortsatt med tradisjonen med ett stort felles gravfelt helt fram til vikingtid.