Et fangstanlegg i Hjartdalsfjella

Av: Frode Svendsen / Publisert: 15.09.2016 / Oppdatert: 15.09.2016
Fangstanlegg
Foto: Frode Svendsen
Åpne

Fangstanlegget ligger ved en flaskehals midt i et gammelt reinsdyrtrekk. Anlegget er et av flere tegn i disse fjellområdene på at det har vært drevet jakt og fangst på reinsdyr svært langt tilbake i tid her.

Det var i september i fjor at undertegnede ble med Olav Langåsdalen et bra stykke innover i fjellet for å se nærmere på fangstanlegget han hadde oppdaget og deretter informert Telemark fylkeskommune om. Praktfullt fjellterreng, nydelig septembervær og hyggelig turselskap gjorde at det raskt ble klart at dette var en fin dag for undertegnede å ta seg en tur ut fra kontoret.

Vel fremme etter noen kilometers lystig vandring over langstrakte, slake fjellrygger kom vi frem til bestemmelsesstedet. Selv om det er kjent en god del fangstanlegg i Telemarks fjellområder er det er faktisk ikke hverdagskost, selv for en arkeolog, at man får se noe slikt.

Fangstanlegg

Det delvis overgrodde bogastellet er plassert på toppen av en liten forhøyning i terrenget


Foto: Frode Svendsen
Åpne

Hvordan ser fangstanlegget ut?

Fangstanlegget består av et bogastelle, altså en skytestilling oppbygd av stein, og en steinstreng hvor det kan ha blitt satt nedi for eksempel viergreiner som har fungert som et gjerde. Det skal ofte ikke rare stengslet til for å lede reinsdyr. Anlegget ligger på en liten høyde like vest for det lille fjellvannet Lygytjønn. Både bogastellet og steinstrengen er delvis overgrodd, og særlig sistnevnte kan lett oversees dersom man ikke har øynene med seg.

Fangstanlegg

Steinstrengen er delvis overgrodd av lyng og mose


Foto: Frode Svendsen
Åpne

En flaskehals i reinsdyrtrekket

Hvorfor er så fangstanlegget plassert akkurat her? For det første går et gammelt reinsdyrtrekk rett gjennom området. For det andre spiller terrenget en stor rolle. Fjellvannet i øst-nordøst, kombinert med mer ulendt og brattere fallende terreng mot sør-sørvest, avgrenser den naturlige trekkruten til et relativt smalt belte langs vannet. I et ellers svært åpent og lett farbart fjellterreng medfører altså geografien akkurat her at den naturlige trekkruten snevres inn og må gjennom en flaskehals.

Kart

Fangstanlegget er strategisk plassert der reinsdyrtrekket må gjennom en flaskehals


Foto: Frode Svendsen
Åpne

Hvordan foregikk fangsten?

Selve bogastellet er plassert på det lille høydedragets høyeste punkt. Bak høydedraget faller terrenget bratt et par høydemeter mot et bekkefar i nord. I øst faller høyden slakt mot fjellvannet. Når reinsdyrene har kommet fra sør-sørøst kan man tenke seg at en liten gruppe fangstfolk har ligget i skjul nede i bekkefaret i nord og noen andre i et tilsvarende bekkefar i sør-sørvest. I tillegg har en eller to stykker ligget i skjul med pil og bue i selve bogastellet.

I det reinsdyra kom inn i selve flaskehalsen stengte man dem inne i en koordinert operasjon der fangstfolkene som lå i skjul i de to respektive bekkefarene reiste seg, snørte sammen sekken og blokkerte de siste fluktmulighetene ved å hoie og vifte med armene. I kombinasjon med ledegjerdet har da eneste gjenstående fluktmulighet eventuelt vært å legge på svøm, noe som også ville satt dyra i en sårbar situasjon. Under slike forhold har det nok uansett vært forholdsvis enkelt å skyte ned de panikkslagne dyrene, en etter en, fra kort hold i posisjonen i bogastellet, mens andre sørget for å opprettholde stengslene.

Fangstanlegg

Fangstanlegget ligger på det lille høydedraget sentralt i bildet. Nede ved fjellvannet til venstre i bildet er Olav Langåsdalen i full sving med å gjøre i stand kaffen


Foto: Frode Svendsen
Åpne

Hvor gammelt er fangstanlegget?

Fangstanlegget nøyaktige alder er vanskelig å fastslå uten nærmere undersøkelser, men det er kjent lignende anlegg fra andre steder i landet som er antatt å ha vært i bruk helt tilbake til steinalderen. Det er uansett sannsynlig at det har vært drevet jakt og fangst i akkurat dette området gjennom flere tusen år, og helt inn i vår tid. Fangstanlegget er automatisk fredet.