Dyrskuplassen i Seljord

Av: Lise Loktu / Publisert: 31.07.2014 / Oppdatert: 31.07.2014
Utstilling av Telemarkskyr i 1956.
Dyrsku`n
Foto: Dyrsku`n arrangementet.
Åpne

Fesjå er et gammelt ord for husdyrutstilling. Husdyrutstillingene oppstod i Norge i 1850-årene og var svært viktige for fremveksten av husdyravlen. Her møtte bøndene frem for å handle og selge, først og fremst var det handel med dyr, men etter hvert kom det også andre varer. I Norge var første husdyrutstilling et lite bygdesjå for storfe i Vikersund 1851.

Dyrsku'n i Seljord er blitt arrangert uten avbrudd siden 1866. Dyrsku'n har sine røtter i fesjåene som ble holdt i Vest-Telemark på 1850-tallet for å fremme kurasen telemarksfeet. Det første fesjå ble arrangert i Kviteseid i 1856 etter initiativ fra statsagronomen Johan Lindeqvist.

Etterhvert vokste det frem et behov for en fast plass med tilstrekkelig areal. Kommunestyret i Seljord søkte i 1865 Indre-Departementet om å få avholde et årlig dyrskue for Statens Regjering. Even Høyesen Nordgarden stilte med et 100 dekar stort område til disposisjon. Den 17. september 1866 ble Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert.

Dette var imidlertid ikke første gangen Dyrskuplassen har blitt benyttet i en sosial og kulturbærende sammenheng.

150 gravhauger

Dyrskuplassen i Seljord ligger i et område med mange kjente funn fra jernalderen (500 f. Kr. ­ 1030 e. Kr.). På selve flata der festivalområdet i dag ligger skal det en gang ha vært oppimot 150 gravhauger, ifølge Hans Jacob Willes beretninger i Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken (1786).

Arkeologen Nicolay Nicolaysen gravde i 1893 ut 25 av gravhaugene på Dyrskuplassen i løpet av en sommer. Gravutstyret som var lagt ned i haugene vitner om rike begravelser. I enkelte av gravhaugene ble det funnet keramikkar som kan trekke gravfeltets brukstid i hvert fall tilbake til romertid. Enkelte av funnene peker i retning av at gravfeltene kan ha vært i bruk helt frem til vikingtid.

I dag er det kun bevart et fåtall av gravhaugene på det som var et av fylkets rikeste gravfelt, men langs nordsiden av dalen ligger det flere gamle gårder med bevarte gravfelt fra samme periode.

Rangle

Rangle fra vikingtid funnet ved Dyrskuplassen (Nordgården) i Seljord.


Foto: Fra boka "Seljord 1" av Tov Flatin.
Åpne

Nye arkeologiske undersøkelser

I løpet av de siste 10 årene har det blitt gjennomført flere arkeologiske undersøkelser på Dyrskuplassen som har bidratt til ny kunnskap om aktiviteten på sletta i jernalderen. Det er påvist en rekke gamle bosetningsspor i form av stolpehull fra bygninger eller gjerder, en mengde kokegroper og overpløyde gravminner.

La oss se litt nærmere på noen av funnene. Det er i flere omganger gravd ut ansamlinger med kokegroper på sletta. Kokegroper er nedgravde bål som hovedsakelig ble brukt til å tilberede mat, og kanskje spesielt til større måltider. En utbredt tolkning er at praksisen kan ha vært en sentral del av fester knyttet til kultiske og politiske handlinger, drikkelag og alliansebygging.

Kokegrop

Kokegrop som ble påvist under en arkeologisk registrering på Dyrskuplassen i 2009.


Foto: Telemark Fylkeskommune
Åpne

De svarte flekkene arkeologene finner i bakken blir med ett mer levende når man setter dette i sammenheng med gravfunnene i området. Kan man knytte kokegropene til de storslåtte gravritualene som en gang må ha blitt gjennomført på sletta?

Det er vanskelig å finne en direkte forbindelse med så få gravhauger bevart. Funnene vitner likevel om at sletta må ha vært et sentralt kultisk og politisk møtested gjennom store deler av jernalderen. 14C-dateringer av kull fra gropene viser at de har vært anlagt i perioden fra førromersk jernalder til vikingtid. Dette betyr at en del av kokegropene har vært brukt samtidig med gravfeltet, mens andre viser til bruk av området også før gravfeltets anleggelse.

I 2013 gjennomførte Kulturhistorisk museum en utgravning på sletta som påviste et 40 meter langt langhus med en smie og oppimot 100 kokegroper som omkranset gårdstunet. De foreløpige resultatene viser at gården trolig stammer fra romertid/folkevandringstid, samtidig med gravfeltets brukstid. Det ble også funnet et overleiret dyrkingslag som trolig kan tilskrives bronsealder. Resultatene fra denne undersøkelsen er enda ikke ferdig bearbeidet, men utgravningen har bidratt til ny og viktig kunnskap om Dyrskuplassens historie.

Mens ny informasjon om fortidens Seljord bearbeides er nåtidens bygd verdt et besøk i mellomtiden. Seljord har en god turisttrafikk om sommeren på grunn av den kjente sjøormen Selma, Dansebandfestivalen, Countryfestivalen, Seljordspelet og ikke minst landbruksmessa Dyrsku'n. Andre helga i september kommer det hvert år 60000-80000 til dette arrangementet, og i år kan du få med deg folkefesten fra 12.–14 september.

Oversikt dyrskun

Oversiktbilde av dyrsku`n fra 2005.


Foto: Dyrsku`n Arrangement.
Åpne