Bygdeborgen på Rugtvedtkollen

Av: Stian Finmark / Publisert: 01.08.2013 / Oppdatert: 01.08.2013
Murer fra bygdeborgen på Rugtvedtkollen.
Foto: Stian Finmark
Åpne

Gamle murer ved hoppbakken

Rugtvedtkollen på Klyve er vel for de fleste kjent som skihoppanlegget til IF Pors, og som arenaen som huset Norgesmesterskapet i 1952. Omtrent halvannet årtusen før hoppanlegget ble bygget var det også mye aktivitet på den bratte kollen.

På østsiden ligger det tre til dels kraftige murer, og det er tydelig at folk har lagt ned et stort arbeid for å få dem opp. Den nederste muren ligger under tårnet på K40-bakken, og er delvis fjernet i forbindelse med oppføringen av tårnet.

Dersom man fortsetter stien opp mot toppen vil man treffe på en kraftig, men utrast, mur. Noen få meter nærmere toppen ligger enda en mur, også den bygget av store mengder stein.

Hvis man begynner å se nærmere på disse murene vil man legge merke til at de omtrentlig løper fra den bratte sørsiden til den bratte nordsiden, og dermed sperrer av den delen av kollen hvor det er lett å ta seg opp. Slike avsperrede koller kalles bygdeborger, og dateres gjerne til perioden i jernalder vi kaller folkevandringstid.

Bygdeborgen på Rugtvedtkollen

  • Se større versjon av bildet God utsikt
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet Kraftige murer
  • Se større versjon av bildet Kart
  • Se større versjon av bildet Gammelt og nytt

Mange tolkninger

Mye har vært sagt og ment om bygdeborger, og det har vært mange tolkninger av hva de har vært brukt til. Forsvarsverk, kultsted og tingsted er blant de vanligste tolkningene av koller hvor man har murrester som begrenser adkomsten til kollens topp.

Forsvarsverkteorien har vært ledende i godt og vel 230 år, mens andre tolkninger har kommet til de siste 50 åra. Begrepet «bygdeborg» er særnorsk og stammer fra Oluf Rygh som i 1883 skreiv en artikkel med navnet «Gamle bygdeborge i Norge».

Med bygdeborg mente Rygh at en befestet kolle måtte være tilfluktssted for befolkningen i den nærliggende bygda. Utrykket har blitt hengende ved, og vi benytter det fortsatt. I Sverige bruker de det mer nøytrale begrepet «fornborg», som ikke legger like kraftige føringer for tolkningen av kulturminnetypen.

En annen arkeolog, Haakon Shetelig, så for seg godt organiserte småkongeriker, hvor bygdeborgene forsvarte ferdselsårer gjennom disse. Nyere forskningen tyder på at bygdeborgene ikke nødvendigvis har en enhetlig funksjon. Noen av borgene har nok fungert som tilfluktssteder, mens andre har langt mere offensive kvaliteter, og enkelte er hverken det ene eller andre.

Det er blitt tatt kullprøver av flere bygdeborgsmurer, og dateringene spriker fra bronsealder til moderne tid, men majoriteten av dateringene sammenfaller likevel med folkevandringstid.

Ikke lett å forsvare

Bygdeborgen på Rugtvedtkollen ligger slik til at den ikke har vært lett å forsvare. Fra toppen er det likevel god utsikt, særlig sørover, der man kan se over til Steingardsåsen ved Knardalstrand, hvor det også ligger en bygdeborg. Man har også utsikt over Frierfjorden, og du kan se helt til Findal i Bamble.

Dersom det hadde kommet skip opp Frierfjorden vil dette være en god utkikkspost, og det vil være lett å varsle grendene ved Ånnerød, Rugtvedt, Klyve og videre til Bjørntvedt dersom det kom plyndrere i land på Knardalstrand.

Bygdeborgen på Rugtvedtkollen er stor, og kan ha krevd en bemanning på hele 80 personer dersom man skal dekke opp hele murens lengde. Det er også beregnet at det har tatt godt over 300 dagsverk å oppføre murverket.

Mektig folk

På Klyve og Bjørntvedt vet vi at det må ha vært mektige folk som holdt til i. De store gravhaugene forteller om personer med mye ressurser, ettersom det krevde tid og materialer til å bygge disse haugene.

Gravhaugene lå uansett der som statusmarkører i landskapet, og man bør se på bygdeborgen på Rugtvedtkollen i samme lys. Rugtvedtkollen inngår sannsynligvis i de mektige personene på Klyve og Bjørntvedts symbolspill for å skremme potensielle inntrengere og vise hvem som sitter på makta langs elvas vestbredd.