Bø prestegård - Holmen

Av: Eystein M. Andersen / Publisert: 16.12.2014 / Oppdatert: 02.01.2015
Bø prestegård - eldste bilde 1870-årene før ombyggingen til sveitserstil. Hovedhuset har ennå sitt høyreiste 1700-tallstak.
Bø prestegård - eldste bilde fra 1870-årene før ombyggingen til sveitserstil. Hovedhuset har ennå sitt høyreiste 1700-tallstak.
Åpne

Kirken og gården

Bø prestegård ligger nordvest for Bø sentrum som for en stor del er bygd opp på prestegårdens tidligere grunn. Gården heter Holmen fordi den ligger på en holme i landskapet. Prestegård er egentlig et sekundærnavn på en prests gård, men har som i Bø blitt til hovednavnet i de fleste tilfeller.

Nærheten mellom kirke og prestegård er et viktig kjennetegn ved alle prestegårder. I Bø ligger prestegården i luftlinje omkring 800 meter nord for Bø gamle kirke, men landskapet skaper på storslagent vis en visuell nærhet. Bø gamle kirke ligger også på en holme i landskapet slik at kirke og prestegård troner på hver sin høyde og ser hverandre.

Mellom Bø prestegård og kirken går det en gammel sti med røtter tilbake til middelalderen. Her finner vi stedsnavn som Prestebrua og Presteevju. Bakken ned fra gården heter Prestebakken. Kirke og prestegård er uløselig knyttet sammen.

Bø prestegård med utsikt mot Bø gamle og nye kirke

Bø prestegård med utsikt mot Bø gamle og nye kirke.


Foto: Eystein M. Andersen
Åpne

Prestens lønn

Mange prestegårder har en historie som går tilbake til middelalderen. Flere av dem er gamle storgårder. Skriftlige kilder omtaler Bø prestegård tilbake til 1300-tallet. Prestegårdene oppsto som en praktisk løsning hvor kirken sørget for bolig og at presten fikk mesteparten av sin lønn gjennom inntekter fra gårdsdriften.

Slik var det frem til tiden omkring 1900 da de fleste prester sluttet å drive gården selv. Etter hvert ble gårdsdriften skilt ut fra prestegårdene som ble til presteboliger. I Bø sluttet presten å drive gården etter 1904.

Prest Julius og Amalie Kofod med barneforeningen framfor prestegarden ca. 1910

Prest Julius og Amalie Kofod med barneforeningen framfor prestegarden ca. 1910.

Åpne

Lærested

Prestegårdene var i mange hundre år et viktig lærested og sto sentralt i folkeopplysningen. Avkastning fra gårdsdriften ble bl.a. brukt på opplysningsvirksomhet som etter hvert utviklet seg til allmueskolevesenet, forløperen til dagens skole. Prestene var gjerne ivrige forkjempere for skolevesenet. Lærerseminarer og landbruksskoler ble ofte anlagt på prestegårder. Også ved Bø prestegård ble det drevet lærerundervisning, og presten Georg Willumsen bidro til etableringen av fastskolen i Bø i 1823.

Prestegårdene har vært viktige i utviklingen av norsk landbruk. Ikke minst spilte de såkalte potetprestene omkring 1800 en sentral rolle. I Bø var det bl.a. presten Jens Johan Hejdemark (1785-1815) som arbeidet for «god agrardyrkings fremme».

Forfatteren Kristian Pram forteller om sitt besøk på Bø prestegård i 1801:

«Jeg besøkte presten Hr. Hejdemark i Bø, bekjent som en for sin egn særdeles nyttig mand ei blot som religiøs lærer, men og som landmand og ved sine mekaniske ferdigheter. Han skal have gjort meget ved sit eksempel til god agrardyrkings fremme, ligeledes bidraget til at præstegjeldet har gode haandværkere og at husfliden forædler sig». Hejdemark underviste også lærere i skriving og regning, og drev musikkundervisning.

Et sammensatt hus

Prestegårdene har ofte en sammensatt og kronglete bygningshistorie, fordi de har hatt en spesiell posisjon og vært i drift i århundrer. Det gjelder Bø prestegård også.

I dag står to bygninger tilbake, hovedhuset og stabburet. Hovedhuset er bygd i to etapper. Den eldste delen mot nord ble satt opp tidlig på 1700-tallet inntil en eldre bygning. Den eldre delen ble revet i 1762 og en ny større del mot sør ble oppført. De to delene er skilt med en midtgang. I 2. etasje er konfirmasjonssalen bevart.

Hovedhuset fulgte motesvingningene og er endret flere ganger. Den laftede bygningen fikk kledning på slutten av 1700-tallet, og ombygningen til dagens sveitserutrykk skjedde omkring 1890. Dagens stabbur stammer trolig også fra slutten av 1800-tallet. Øvrige bygninger er revet.

Stabburet etter istandsettelse i 2009

Stabburet etter istandsettelse i 2009.


Foto: Eystein M. Andersen
Åpne

Kulturminner og identitet

På bakgrunn av politiske føringer startet Opplysningsvesenets fond i 1980-årene et arbeid med salg av flere prestegårder og annen statskirkelig eiendom. Dette utløste et omfattende arbeid for å sikre prestegårdene som en viktig del av vår kulturarv. I perioden 1991-2001 fredet riksantikvaren 154 prestegårder rundt om i landet. Elleve ble fredet i Telemark. Bø prestegård ble fredet i 1993.

Bø prestegård illustrerer godt hvor stor fortellende og identitetsskapende verdi prestegårdene har. Gården har vært møtested og kulturarena i århundrer. På begynnelsen av 1900-tallet holdt f.eks. presten tilnærmet åpent hus med huskonserter og foreningsvirksomhet. Det er ikke tilfeldig at mange av Norges største kulturpersonligheter har vokst opp på eller har virket på en prestegård – som Petter Dass, Camilla Collett, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson.

Bø var blant prestegårdene som ble avviklet som prestebolig og solgt i perioden etter 1985. Det skjedde i 2004 etter flere års diskusjon. Salget utløste et stort lokalt engasjement. Prestegården ble på mange måter sett på som bygdas felleseie. Det endte med at en ideell stiftelse fikk overta Bø prestegård til takst. Stiftelsen har som formål å ta vare på gården som kulturminne og møteplass.

Bø prestegård ca. 1900

Bø prestegård ca.1900. Bildet til høyre viser gården sett fra sør.

Åpne

Nye farger

Telemark fylkeskommune har ansvaret for forvaltningen av fredningene av prestegårdene i fylket. Både hovedhuset og stabburet på Bø prestegård har blitt antikvarisk istandsatt i samarbeid med fylkeskommunen, også med økonomiske bidrag fra riksantikvarens midler. Det synligste resultatet kom i 2010 da hovedhuset etter fargeundersøkelser ble tilbakeført til sine sveitserstils-farger fra 1890-årene.

Bø prestegård etter tilbakeføringen av 1890-tallsfargene i 2010.

Bø prestegård etter tilbakeføringen av 1890-tallsfargene i 2010.


Foto: Eystein M. Andersen
Åpne