Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn

Av: Birgitte Bjørkli, Kulturhistorisk museum / Publisert: 26.04.2018 / Oppdatert: 02.05.2018
Fra reguleringssonen ved Draghaugøya, Møsvatn. En større slagghaug tilhørende et jernvinneanlegg sees midt i bildet.
Fra reguleringssonen ved Draghaugøya. En større slagghaug tilhørende et jernvinneanlegg sees midt i bildet.
Foto: Frode Svendsen
Åpne

Møsvatn ligger i kommunene Vinje og Tinn, ved foten av Hardangervidda, og er landets tredje største kunstige innsjø ved fullt magasin.

Før første regulering i 1903 besto Møsvatn av tre mindre vann, Kråmvatn, Martinsfjorden og Møsvatn. I dag er vannstanden regulert opp inntil 16,5 meter, det vil si til 918,5 moh. En svært stor mengde kulturminner nær de opprinnelige strandlinjene ligger derfor under vann mesteparten av året.

Kulturminner i vassdrag og sektoravgiften

Oppdemmingen av Møsvatn ble gjort uten kartlegging av kulturminner. Arkeologiske undersøkelser i forkant av vannkraftutbygging ble innført først i 1960.

I 2008 ble det innført en ordning med sektoravgift knyttet til arkeologiske undersøkelser i vassdrag som er satt av på statsbudsjettet. Ordningen skal finansiere undersøkelser i vassdrag som ikke ble undersøkt før oppdemming.

Møsvatn og jernvinna

Kulturhistorisk er Møsvatn mest kjent for de omfattende arkeologiske undersøkelsene som ble gjennomført over flere sesonger fra 1961 helt frem til 1983 av Irmelin Martens fra Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Tradisjonen forteller om fast bosetning i området før svartedauden. Dette ble bekreftet arkeologisk av Martens. Det ble funnet produksjonsområder for jern både fra vikingtid og middelalder, og utgravningene på Møsvatn var den første forskningen omkring jernvinna her i landet. Martens har nærmest gjort området til et begrep ikke bare i norsk, men i europeisk jern-vinneforskning.

Utvinning av jern var altså en sentral del av utmarksbruken i jernalder og middelalder. I nyere forskning legges det vekt på å studere rela¬sjonene mellom utmark og innmark for å forstå samfunnsutviklingen i et større perspektiv. I dag brukes ofte begrepet utmarksarkeologi, der man diskuterer utmarkas betydning for å få en samlet forståelse av samfunnet.

Jernvinneovn ved Møsvatn

Jernvinneovn med store mengder slagg på Varmevoll som snart blir oversvømt.


Foto: Birgitte Bjørkli
Åpne

Våre undersøkelser rundt vannet

Jernvinna har stått i sentrum for prosjektet i 2016 og 2017, men i år vil vi også se på bosetning og erverv i fjellet, i kombinasjon med jernutvinning. For jernproduksjon har nok ikke vært den eneste grunnen til at folk dro til Møsvatn før i tiden. Her har vært gode forhold for jakt og fangst, både reinbestanden og andre typer småvilt har man hatt tilgang på. Det har sikkert også vært fisket i både vann og elver, slik vi vet at det har foregått i andre fjellvann i Norge. Det er heller ikke utenkelig at det har vært gode forhold for både seterdrift og beiting.

Kan vi trekke slutninger om hvilken betydning den store jernproduksjonen kan ha hatt for samfunnet rundt? Kan de rike funnene fra eldre jernalder i Grenland settes i sammenheng med virksomheten i utmarka? Har de jernrike vikingtidsgravene i øvre Telemark bakgrunn i omfattende jernproduksjon og annen utmarksbruk?
 
Bosetningsspørsmålet er lite utforsket ved utgravninger, men er et tema mange arkeologer har diskutert. Selv om det var hus på enkelte jernvinneplasser, var nok mange av disse verkstedbygninger. En alminnelig oppfatning er at jernvinneanleggene ikke var permanente bosteder for hele familier, men bare som oppholdssteder under arbeidet. Boligdelene er ofte små, eller husene har ikke boligdel i det hele tatt.

Hustufter ved Møsvatn

Hustufter er vasket frem etter at vannet har vært oppdemmet i rundt 100 år. 


Foto: Birgitte Bjørkli, Kulturhistorisk museum
Åpne

Vassdrag som ferdsels- og transportårer

Bruken av vassdragene som ferdsels- og transportårer er også interessant. Mye er ugjort når det gjelder studier av transportårer og kommunikasjonsveier også i jernvinneforskningen. Møsvatn en del av et større transportsystem på elver og vann, og betydelige mengder funn av jernnagler på jernvinneanleggene viser at båter har vært et kjent transportmiddel i Møsvatn i jernalder og middelalder.

Undersøkelsene i 2016 og 2017 har gitt funn av mange ulike typer kulturminner rundt Møsvatn, som viser at området har vært brukt gjennom hele forhistorien, i steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder.

På Mogen, lengst nord i Møsvatn, og siste stopp før Hardangervidda, kan boplassene ha vært i bruk allerede tidlig i eldre steinalder, altså rett etter at isen har trukket seg tilbake fra området for rundt 10 000 år siden!

Typiske funn

Typiske funn av flint, kvartsitt og bergkrystall fra stein- og bronsealder. 


Foto: Birgitte Bjørkli, Kulturhistorisk museum
Åpne