Arkeologi ved Møsvatn

Av: Lise Loktu / Publisert: 01.06.2016 / Oppdatert: 30.06.2016
I løpet av forsommeren 2016-2017 gjennomføres det arkeologiske utgravninger ved Møsvatn i Tinn og Vinje kommuner.
I løpet av forsommeren 2016-2017 gjennomføres det arkeologiske utgravninger ved Møsvatn i Tinn og Vinje kommuner. Møsvatn er først og fremst kjent for arkeologene fordi det er funnet omfattende spor etter jernproduksjon fra jernalder og middelalder.
Foto: Frode Svendsen/Telemark fylkeskommune
Åpne

Møsvatn er først og fremst kjent for arkeologene fordi det er funnet omfattende spor etter jernproduksjon fra jernalder og middelalder. I tillegg fins det en rekke gamle fangstanlegg for rein i området, samt flere steinalderboplasser.

Det er imidlertid sjeldent arkeologene har mulighet til undersøke kulturminnene som ligger i reguleringssonen. I løpet av mai-juni 2016-2017 vil det nå gjennomføres arkeologiske utgravninger i området. Målet med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om kulturminner i reguleringssonen rundt Møsvatn, og sikre det arkeologiske kildematerialet for ettertiden.

Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Norsk Maritimt Museum og Telemark fylkeskommune, hvor de enkelte institusjonene vil bidra med sin spesialkunnskap.

Fjellområdene gir spesielle arbeidsforhold for arkeologene. Ettersom isen ligger lenge i fjellet og vannstanden stiger raskt utover våren, har de bare et lite tidsvindu på forsommeren da det er mulig å komme relativt tørrskodd inn i reguleringssonen.

Kart over Møsvatn

Bildet viser to overliggende kart som illustrerer hvordan Møsvatn så ut før og etter reguleringen. Øverst ligger et transparant kart fra 1860. De røde prikkene er kulturminner som er registrert rundt Møsvatn. De fleste av dem er kulturminner knyttet til jernproduksjon, som jernvinneovner og kullgroper, men det er også boplasser fra steinalder, setrer, hustufter og fangstanlegg i fjellet.


Foto: Historisk kart © Kartverket. Illustrasjon: Lise Loktu/Telemark fylkeskommune.
Åpne

De eldste reinsjegerne

Møsvatn har vært et viktig ressursområde helt siden steinalderen (fra ca. 9.500 f.Kr.). De første menneskene befolket den isfrie kysten langs dagens Norge for 11.500 år siden. Mesteparten av innlandet var fortsatt dekket av is, men enkelte høyfjellsområder var allerede isfrie. Villreinen etablerte seg raskt i disse områdene.

Arkeologene har funnet spor som viser at menneskene, som til daglig holdt til ved kysten, nærmest fra første stund dro på sesongvise ekspedisjoner for å drive jakt på reinen. De fleste fangstanleggene vi finner spor etter stammer imidlertid fra jernalder og middelalder, i perioden mellom 500–1350 e.Kr. Restene av disse dyregravene finnes spredt overalt i norske fjell, og det avdekkes stadig nye.

Det er i tillegg funnet en rekke buestillinger rundt om i norske høyfjell, og de eldste kan trolig dateres tilbake til steinalderen. Buestillingene ligger langs villreinens trekkruter, og gjerne i tilknytning til fangstgraver og fangstanlegg.

Vi kjenner også til en mengde boplasser fra steinalder ved norske fjellvann. Mange av disse er spor etter de første reinsjeregene, og vitner om omfattende ressursutnyttelse i fjellet i steinalderen.

Ved Møsvatn er det i dag åtte kjente steinalderboplasser, men vi har grunn til å tro at antallet har vært langt høyere. På grunn av erosjon i reguleringssonen kan mange av sporene være vasket bort, og kunnskapen vi har er derfor bare en brikke i et stort puslespill. Hvis det lykkes å påvise nye boplasser vil vi få ny og viktig kunnskap om de eldste reinsjegerne ved Møsvatn.

Villreinen på Hardangervidda

Reinen på Hardangervidda har vært en viktig ressurs helt siden steinalderen. Det er nå funnet åtte steinalderboplasser rundt Møsvatn, og det dukker stadig opp nye funn.


Foto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter.
Åpne

Stor jernproduksjon

Det finnes en rekke spor etter jernvinneanlegg rundt Møsvatn, samt andre kulturminner i tilknyttning til disse anleggene, som hustufter og kullgroper. Den første arkeologiske utgravningen av jernvinna fant sted ved Møsstrond i 1961, og det ble i etterfølgende år gjort flere undersøkelser av arkeologen Irmelin Martens.

Martens delte jernproduksjonen rundt Møsvatn inn i fire faser: initialfasen fra 550–800 e.Kr., mellomfasen fra 800–950 e.Kr., intensivfasen fra 950–1150 e.Kr., samt nedgangsfasen fra 1150 e.Kr. Jernproduksjonen har trolig pågått kontinuerlig frem til 1200-tallet.

Den eldste kjente ovnstypen kalles hellegryte, og ble trolig brukt fra 500-tallet e.Kr. Omkring 800 e.Kr. kommer sjaktovner med slaggavtapping i bruk. Med sjaktovnene blir også anleggene etter hvert mer komplekse med flere elementer.

Martens sine undersøkelser var banebrytende i sin tid, og viste at jernproduksjonen ved Møsvatn ble drevet i så stort omfang at den trolig oversteg befolkningens egen arbeidskapasitet i deler av året. Omfanget av produksjonen kan ha ført til et stort behov for ekstra mannskap, og kanskje har utvinningen vært drevet av spesialister som ikke tilhørte den faste befolkningen.

Hellegryte og tuft ved Møsvatn

Det finnes en rekke spor etter jernvinneanlegg rundt Møsvatn, samt andre kulturminner i tilknytting til disse anleggene, som hustufter og kullgroper. Bildet til venstre viser restene av en tuft i et jernproduksjonsområde. De flate steinene på bildet til høyre er restene av en såkalt hellegryte. Dette er den eldste kjente ovnstypen som er funnet ved Møsvatn, og ble trolig brukt fra 500-tallet e.Kr. Denne hellegryta ligger under vann og vil bli en jobb for marinarkeologene.


Foto: Foto: Birgitte Bjørkli/Kulturhistorisk museum
Åpne

Nye undersøkelser

De nye undersøkelsene vil gi ny kunnskap om jernproduksjonen ved Møsvatn. Det har skjedd stor utvikling i bruk av metoder i norsk arkeologi etter Martens sine undersøkelser. Ved hjelp av digital kartfesting og naturvitenskapelige metoder som C14-datering og metallurgi, kan vi i dag oppnå en helt annen nøyaktighet på resultatene.

I dette prosjektet vil arkeologene forske spesielt på teknologisk utvikling av jernvinna, samt hvordan den omfattende jernproduksjonen har vært organisert i samfunnet. Utmarken var en kilde til stor rikdom i jernalder og middelalder.

Arkeologene vil derfor forsøke å belyse hvilken betydning jernproduksjonen hadde i en større samfunnsøkonomisk sammenheng.

Kan de rike funnene fra eldre jernalder i Grenland settes i sammenheng med virksomheten i utmarka? Og har de jernrike vikingtidsgravene i øvre Telemark bakgrunn i omfattende jernproduksjon og annen utmarksbruk?

I tillegg til jernvinneanleggene skal arkeologene se på kulturminner som er tilknyttet disse. Blant annet skal de undersøke hustufter og kullgroper, samt båtrelaterte kulturminner som naust og båtstø

Funn fra Møsvatn

Arkeologene går langs reguleringssonen på Møsvatn og gjør stadig funn. Dette er bilde av en meisel av jern og et fiskesøkke som ble funnet i et område hvor det har foregått jernproduksjon.


Foto: Birgitte Bjørkli/Kulturhistorisk museum og Frode Svendsen/Telemark fylkeskommune.
Åpne