Steinalderboplasser

/ Publisert: 23.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Hellere ble ofte brukt som boplasser i steinalder.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Det er flere teorier om hvor disse folkene kom fra. De som bosatte seg i Telemark kan ha kommet fra det som i dag er Danmark og England, ettersom store deler av Nordsjøen da var tørt land. De kan også ha kommet via skjærgården i dagens Sør-Sverige.

Landskapet i steinalderen så ikke helt ut som det gjør i dag. Etter hvert som isen smeltet og tyngden av den forsvant, steg landet, slik at steinalderboplasser som nå ligger fra 20 til 120 meter over havet den gang lå i vannkanten. I den tidligste fasen av steinalderen var Norsjø og Heddalsvatnet en del av et fjordsystem som munnet ut i Bamble. Denne fjorden gikk gjennom Notodden og inn til Hjartdal. Bø var også en del av det samme fjordsystemet. Ute langs kysten i Porsgrunn, Bamble og Kragerø finner vi mange boplasser fra steinalder.

Steinalderboplasser er sjeldent synlig på markoverflaten. For at man skal kunne avgjøre om det har vært bosetting et sted i steinalderen, må det i de fleste tilfelle gjøres arkeologiske undersøkelser i form av prøvestikking (med lenke til Registreringsmetoder), hvor man leter etter steinredskaper og avfallet etter produksjonen av disse i undergrunnen.

Bosetning i eldre steinalder

I eldre steinalder bosatte folk seg gjerne i lune viker ved havet eller i fjorder og ved vassdrag. Her levde man av fiske, jakt på sjø- og landpattedyr, og innsamling av spiselige planter, røtter, bær, nøtter og ville frukter. Arkeologene regner med at folk i eldre steinalder ikke har vært bofaste, men flyttet fra sted til sted og mellom kyst og innland ettersom sesongene forandret seg.

Langs de større vannene i innlandet og i fjellet i Telemark er det funnet flere steinalderboplasser. Man har sett at boplassene i fjellet samsvarer med trekkruter og beiteområder for rein, så det er nærliggende å tro at reinjakt har vært viktig for menneskene som bosatte seg her. I tillegg har vannene og elvene vært fulle av fisk, særlig om høsten da ørreten går opp i elvene for å gyte.

Langs Fjellvannet nord for Skien, er det også funnet en mengde boplasser fra steinalder. På grunn av regulering ligger disse boplassene nå under vann. Når vannene blir tappet ned er torv og jord vasket bort, slik at man kan finne flint helt oppe i dagen. Det er viktig å ikke fjerne slik flint, men la den ligge der den er, merke seg stedet og så melde funnet til arkeologene i Telemark fylkeskommune.

Bosetning i yngre steinalder

For ca 6000 år siden gikk steinalderfolkene over til å holde husdyr og dyrke jord i tillegg til fangst og innsamling av ville vekster. Denne perioden kaller vi yngre steinalder. De fleste av de aller første boplassene der dyrking og husdyrhold ble tatt i bruk ligger langs fjorden fra Porsgrunn og Skien og inn til Hjartdal og Bø, men det finnes også tidlige boplasser i innlandet i Telemark, blant annet i Austbygdi i Tinn kommune.

I den aller første tiden er det mye som tyder på at man ikke drev noe særlig jordbruk, men at tamdyrhold ble en viktig økonomisk faktor. Man regner med at husdyra kunne gå ute hele året, og at det var saue- og geitehold som var mest vanlig.

Utover i yngre steinalder begynte man i tillegg å dyrke jorda, noe som førte til at folk ble mer bofaste, og at den umiddelbare nærheten til sjø ikke var like viktig. Bygg og noe hvete var sannsynligvis de første kornsortene som ble dyrket i Telemark, og jordene ble lagt på sørvendte og naturlig drenerte steder.

Nordsjølandet

Da folk kom til Norge i steinalder var store deler av Nordsjøen tørt land. Bildet er hentet fra Wikipedia.


Foto: Wikipedia
Åpne