Sagnsteder

/ Publisert: 23.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Sagnsted ved Eidsborgtjønni.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

I en del tilfeller kan ikke sagn knyttes til spesielle steder i terrenget, men omhandler for eksempel personer eller dyr. Storegut, Dyre Vaa, Frønesbrunen er alle eksempler på dette. I andre tilfeller relaterer sagnene og tradisjonene seg til landskapet, for eksempel spesielle terrengformasjoner. Et eksempel kan være Urdøurdi i Vinje kommune.

Til Urdøurdi knytter det seg mange sagn, blant annet et opphavssagn om at det er æsen Tor som laget selve ura og stien gjennom den. Dette opphavssagnet ble dette første gang nedskrevet av Engelbret Michaelsen Resen Mandt i 1777. Det tidlige nedskrivningstidspunktet, og den norrøne konteksten, tyder på at sagnet har hatt en muntlig tradisjon som kan gå tilbake til førreformatorisk tid (Før 1537). 

En type sagn som er veldig vanlig i Telemark er kirkesagn. Disse finnes i stort antall i hele Telemark, og så langt har fylkeskommunen registrert et 40-talls kirkesagn.

Som regel er det snakk om typen ”det skal ha stått en kirke på…”. En annen variant er hvor man i følge tradisjonen begynte å bygge kirken på gård A, men om natten kom enten engler eller de underjordiske og flyttet materialene til gården B, som i dag er kirkestedet.

Slike sagn er ikke bare typisk for Telemark, men finnes i stort antall rundt om i hele landet. I Dalen i Tokke sies det at det hver sankthans ble utført et katolsk ritual med elementer fra hedensk tid. Statuen av St. Nikuls ble båret ut og ført tre ganger rundt kirka og deretter til Eidsborgtjønni ved Eidsborg kirke, der den ble rituelt vaska. Dette ble gjort for å få gode avlinger og renske bort synder. I 2003 ble dette ritualet tatt opp igjen i forbindelse med et historisk spel, slik som bilder over viser.

I de tilfeller det kan godtgjøres at sagnene er fra middelalderen eller eldre har stedene de viser til krav på vern etter kulturminneloven.