Jordbruksspor

/ Publisert: 14.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Uttaking av kullprøve av ei åkerrein på Kromvik i Rauland.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Da jordbruket kom til Norge drev man svedjebruk, der man sved av skogen slik at asken gjødslet jorda. Denne typen jordbruk utarmer jorda, og man måtte jevnlig rydde nye områder. Husdyrhold var også viktig. Utover i jernalder fikk man en type åkerbruk der man mer intensivt utnyttet jorda ved hjelp av vekselsbruk og gjødsling. Plogen ble først tatt i bruk i yngre jernalder. Før dette brukte man ard, et redskap av tre som lager ei fure i jorda og ikke velter den til sides slik an plog gjør.

  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet

Ardspor

Ardspor er spor i undergrunnen etter jordbearbeiding med ard. Arden var forløperen til plogen. Dette redskapet ble trukket av okser eller bonden selv, og arden lufter og roter om jorda slik at man kunne så kornet. Ardspor vises som karakteristiske streker på kryss og tvers i undergrunnen. Disse sporene kan man finne under maskinell sjakting

Åkerrein og åkerhakk

Åkerreiner er tykke jordlag som dannes i skrånende terreng ved at jorda gradvis siger nedover under bearbeiding. De eldste lagene blir forseglet av nyere jordmasser, og det kan ta flere hundre år å opparbeide en slik kant.

I bunnen av slike åkerreiner ligger det gjerne et lag med kullholdig jord etter den første ryddinga av åkeren. Under arkeologiske undersøkelser kan man grave seg ned til bunnen av åkerreina og hente opp kull til 14C-datering. Slik kan man få vite når folk første gang begynte å dyrke jorda på dette stedet.

I overkanten av disse åkerterrassene vil det danne seg et hakk der den dyrkede marka går over i ubearbeidet jord. Dette kaller vi åkerhakk.

Rydningsrøys

Under dyrking av jorda var det et evig arbeid å rydde åker og eng for stein, og steinen ble lagt opp i langsomt voksende hauger som lå utover dyrkningsarealet. Disse rydningsrøysene kan ofte være vanskelig å skille fra gravrøyser. En forskjell er at gravrøyser består av stein med jevnstor størrelse, mens rydningsrøyser består av stein med varierende størrelse.

Noen ganger kan man se at gravrøyser senere har blitt brukt som rydningsrøyser, ved at rydningsstein har blitt kastet opp i røysa. Rydningsrøyser ligger sjelden alene, men som regel sammen med andre røyser. Det er i utgangspunktet vanskelig å gi noen sikker datering av rydningsrøyser uten av det blir foretatt nærmere undersøkelser av dem.

Ødegårder

Når et gårdsbruk blir forlatt og blir liggende øde, kaller vi det en ødegård. Da Svartedauden var over, lå mange av de mest marginale gårdene forlatt. Dette var små gårder som gjerne ligger i det som nå er skog. I området rundt en ødegård vil man gjerne finne rydningsrøyser og åkerreiner i området rundt der tunet og åkeren lå. Noen ganger kan man også finne spor etter hustufter.