Jernvinne

/ Publisert: 14.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Rester etter veggene i en jernutvinningsovn i Rauland.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne
Jernfremstillingsprosessen

Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

 

  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet

Jernmalmen man brukte ble funnet i myrene, jernutvinninga foregikk derfor i utmarka i tilknytning til disse. Her røstet man jernmalmen, og den ble lagt i ovner sammen med ved eller kull slik at jernet ble skilt fra slagget.

Røsting

Jernholdig malm finnes i myrene mange steder, men i en form som må bearbeides før bruk. Myrmalmen måtte tørkes og deretter røstes. Ved røstingen ble den tørre malmen varmet opp på et bål for å fjerne svovel og vann slik at den ble porøs og lettere å redusere. 

Kull

Jernfremstillingen var energikrevende og det gikk med store mengder trevirke. I anlegg fra yngre jernalder og middelalder ble veden brent til kull før selve blestringa av jernet. Kullet ble først brent i kullgroper, for senere å bli fraktet til jernfremstillingsplassen.

Ovner

Jernframstillinga i utmark har generelt foregått etter prinsippet om direkte fremstilling, der det i en enkel ovn blir dannet smibart jern. I denne prosessen blir det dannet flytende slagg og fast jern, i motsetning til mer moderne jernverk der selve jernet blir smeltet. Selve ovnen har vært konstruert av leire som har blitt herdet ved brenning. Trolig har denne blitt stabilisert og isolert av torv, jord, stein og sannsynligvis treverk. Inne i ovnen blir jernmalmen omdannet til råjern ved hjelp av reduksjonsmidlet karbon, som i form av trekull reagerer med metallet.

For å kunne forbrenne kull ved høy nok temperatur måtte det tilføres oksygen, sannsynligvis ved hjelp av blåsebelger. Litt avhengig av teknologien ble den flytende slagget enten tappet av ovnen (tappeslagg), eller ført ned i en grop under selve sjakten (gropsjaktovn). Tilbake i ovnen vil det ferdige jernet ligge i en stor klump, en såkalt lupp. En lupp må bearbeides før den er klar til smiing fordi den fortsatt inneholder slagg og avfallstoffer. En metode for å gjøre dette er å smelte den om i ovnen på jernfremstillingsplassen, en annen er å smi/banke den i en esse. Trolig har begge disse metodene blitt brukt, men en omsmelting i ovnen vil ikke gi arkeologiske spor.

Slagg

Slagget har en brunsvart farge og kan ha avtrykk etter ved eller trekull. Slagg som er tappet av ovnen kalles tappeslagg. Overflaten er glatt og en kan tydelig se hvordan slagget har rent og størknet samtidig. Slagget kan enten ligge i tydelige hauger eller være jevnet utover. Sammen med slagget kan man ofte finne biter av rødbrent leire som er rester etter ovnsforingen.

Jernfremstilling er altså en komplisert prosess og omfatter innhenting av ulike typer ressurser og utføring av mange forskjellige arbeidsprosesser før selve smeltingen av jernet kan begynne. Ved registrering vil vi kunne finne spor etter flere deler av produksjonen. Spesielt kullgroper er godt markerte i terrenget, mens røsteplassene, ovnene og slagghaugene er vanskeligere å få øye på. I Telemark er det flere stedsnavn som refererer til utvinning av jern. Stedsnavn på jenn-, raud-, sinder- og surte- er eksempler på slike.