Hus

/ Publisert: 14.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Hustuft fra jernalder ved Bordalsvatn, Vinje.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

Steinalderboplasser

Som regel finner man ikke spor etter hus fra eldre steinalder. Husene var enkle telt eller gammelignende konstruksjoner, og er nå som regel skjult under torv og jord. Men ved sjøer i innlandet kan man noen ganger finne restene etter disse huskonstruksjonene dersom vannet har vært regulert og er tappet ned. Det arkeologen finner da er spor etter teltringer og ildsteder. Her kan du lese mer om bosetting i steinalder.

Hustufter

Hustufter er synlige spor etter gamle hus. Det er som regel bare veggvollene på husene som er synlige i dag. Avhengig av formen på hustufta og blant annet beliggenheten kan man finne alderen på bygningen. Det krever ofte et trenet øye for å få øye på tuftene i terrenget. 

Spor etter hus under matjord

Når arkeologer driver med maskinell sjakting (link til registreringsmetoder) i dyrket mark er det ofte spor etter langhus fra bronsealder og jernalder man leter etter. Langhusene var gjerne mellom 20 og 30 meter i lengde, og rundt 8-9 meter brede. Det er også funnet hus som er større enn dette. Inne i hus finner arkeologen ofte spor etter ildsteder. Utenfor husene kan man finne kokegroper. 

Kokegroper
Kokegroper er en metode som ble brukt for å lage mat. Man la stein i et bål som var gravd ned i bakken. Når steinene var gjennomvarme, la man på mat innpakket i blader, never eller skinn, og lukket gropa med torv. Denne matlagingsteknikken er kjent i mange kulturer over hele verden.

Kokegroper vises i bakken som et kullag dekket av skjørbrent stein. Dette har vist seg å være en av de vanligste strukturene som blir funnet ved arkeologiske undersøkelser. De fleste kokegropene vi finner er fra den første delen av jernalderen, men denne måten å lage mat på har vært brukt fra steinalder og fram til slutten av jernalder.

Større kokegropfelt kan tolkes som spesielle samlingsplasser eller kultplasser. En teori er at dette ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men at måltidene som ble tilberedt i gropene var knyttet til spesielle fester eller kultiske handlinger.

Husene i jernalder ble laget ved at man satte ned to parallelle rekker med stolper i jorda. I steinalder og bronsealder bygde man gjerne hus med en stolperekke. Hvor dypt stolpene ble satt ned var avhengig av hva slags undergrunn man bygde huset på. Større stolper holdt taket oppe, og så brukte man mindre stolper til veggene. Enden av stolpene ble ofte brent, slik at de ikke skulle råtne i jorda. Når slike hus går ut av bruk og stolpene råtner bort kan man ved å avdekke matjorda se sporene etter dem, ettersom de gjerne har en annen farge enn undergrunnen ellers. Det er også gjerne spor etter kull i dem. Naust ble også bygget på denne måten.

Jernalderhus skisse

Foto: www.arkikon.no
Åpne