Gravminner

/ Publisert: 13.08.2012 / Oppdatert: 15.02.2013
Gravrøys
Gravrøyser ligger ofte i nærheten av vann eller i utmark.
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet
  • Se større versjon av bildet

Forhistoriske gravminnerviser en stor variasjon både i størrelse, byggemateriale og utseende. Gravhauger og gravrøyser er de vi kjenner best, ettersom det er den letteste typen å finne igjen i dag. Men kanskje bare så lite som en person per generasjon på gården ble lagt i haug eller røys. Andre ble gravlagt i bakken, enten uten synlige markeringer på overflaten, eller markeringer som ikke finnes igjen i dag. Disse er vanskelige å finne, og påvises som oftest ved at løsfunn (slik som sverd og smykker) blir pløyd opp i dyrket mark. Graver i bakken kan også påvises ved sjakting.

Gravhauger

Gravhaugene har stor formvariasjon, fra høye og bratte til vide og lave. Sirkelrund form er det vanligste, men gravhaugene kan også være avlange, spissovale og trekantformede. Kjennetegnet er at de er bygd opp av jord, selv om stein kan inngå som en del av konstruksjonen. Mange hauger har fotgrøft, det vil si en grøft som ligger mellom selve haugen og naturbakken på utsiden. Mange gravhauger har en grop i toppen eller markerte grøfter inn fra siden. Dette er plyndringsgroper som vitner om at ubudne har vært i haugene etter at de ble konstruert. Gravhauger finner man som regel i tilknytning til innmarka på gårdene. Gravhauger har vært i bruk både i jernalder og bronsealder.

Gravrøyser

Gravrøyser skiller seg først og fremst fra gravhaugene ved at de er bygd opp av stein, enten bruddstein eller naturstein av varierende størrelse. Småstein er ikke brukt. På samme måte som for gravhaugene veksler formen sterkt. Det mest vanlige er runde røyser. Ofte finner man plyndringsgroper også i gravrøysene. Disse gravminnene finner man ofte langs ferdselsveier, på åsrygger og på høydedrag langs kysten. Gravrøyser var en vanlig begravningsform både i bronsealder og jernalder.

Andre gravminner

Andre typer gravminner er steinsettinger og flatmarksgraver. Førstnevnte består av reiste steiner, som regel i en sirkel. Ofte utgjør antall steiner et oddetall – som regel 7 eller 9. Det hender at det i sentrum av sirkelen er lagt ned en steinblokk. Den mest kjente steinsettingen i Telemark er ved bygdeborgen "Slottet" på Lerstang i Bergsbygda. Denne ble arkeologisk undersøkt i 1949, og ved midtsteinen ble det funnet en kremasjonsgrav fra eldre jernalder.
På folkemunne går disse gravminnene gjerne under navnet domarring, og man har trodd at det var et sted tingfolket hadde møte. Steinene skulle representere antall dommere. Oddetallet ville således alltid sikre flertallsbeslutninger. Men utgravninger av slike steinsettinger har vist at det er snakk om begravelser, og ikke tingsteder.
 
Flatmarksgraver er nok den mest vanlige gravskikken gjennom hele forhistorien. Her ble den døde stedt til hvile uten synlig eller varig gravmarkering. Det kan være snakk om ulike varianter av skjelett og kremasjonsbegravelser, med og uten medfølgende gravgods. Mange av disse gravene kommer for dagen ved pløying eller annen jordbearbeiding.