Bandakkanalen fredes

Av: David Hauer / Publisert: 18.11.2013 / Oppdatert: 22.11.2013
Foto: David Hauer, Telemark fylkeskommune
Åpne

Banadakkanalen fremstår i dag som et godt bevart og levende teknisk kulturminne. Kanalen er et sentrum for verdiskaping, reiseliv og turisme i regionen. Telemark fylkeskommune foreslår derfor å frede et representativt utvalg av Bandakkanalens bygninger, tekniske installasjoner og områder. 

Norges største sluseanlegg

Formålet med fredningen er å ivareta Banadakkanalen som et infrastrukturanlegg av stor nasjonal verdi. Anlegget peker seg ut både når det gjelder dets helhetlige materielle autentisitet, store omfang, ingeniørmessige prestasjoner og kulturhistoriske betydning. Med sine 15 slusekamre og en samlet løftehøyde på 57 meter er anlegget det største i sitt slag i Norge, og vakte oppmerksomhet både hjemme og i utlandet.

Fredningen skal ivareta teknologiske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til kanaltekniske installasjoner, brygger, bygninger og omgivelser. Dette vil bidra til å bevare og dokumentere Bandakkanalen som en del av et viktig helhetlig infrastrukturanlegg fra norsk industri- og samferdselshistorie.

Rundt de fleste objektene er det foreslått å frede et område for å bevare sammenhengen mellom bygninger, tekniske installasjoner og kanalen.

Samlet vil fredningen sikre en helhetlig forståelse av anlegget, større forutsigbarhet i forvaltningen av kanalmiljøet, og sikre at anleggene fortsatt kan være en viktig kulturell verdiskapingsfaktor som del av Norges nyere kulturarv.

Temmingen av vannveien

På midten av 1800-tallet var Norge preget av gryende industrialisering og økonomisk vekst. Behovet for bedre kommunikasjonssystemer ble viktig for å utnytte naturressursene og annen varebefordring.

De viktigste satsingsområdene var i tillegg til sjøveien vei og jernbane. I Telemark skulle imidlertid også de gamle vannveiene komme til å spille en hovedrolle som infrastrukturanlegg.

Telemarksvassdraget med sine to hovedgrener har tilløp fra Notodden med Heddalsvannet i øst, Dalen med Bandak i vest, og løper sammen fra Norsjø mot Skien og Porsgrunn.

Lenge før kanaliseringen av vassdragene hadde disse vannveiene vært naturlige ferdselsårer og transportveier sommer som vinter. Fossestrykene bød imidlertid på store utfordringer for tømmerfløtingen og store tømmervaser var vanlig. Etter lengre tids utredningsarbeider fattet Stortinget i 1854 beslutningen om å kanalisere vassdraget mellom Norsjø og Skien, og 1. mai 1861 ble Norsjø-Skienkanalen offisielt åpnet for trafikk.

Driftsbestyreren ved Norsjø-Skienkanalen, Axel Borchgrevink, og ingeniør Gunnar Sætren, var initiativtakere til å kanalisere elven mellom Norsjø og Flåvatn. Arbeidet med utbygging startet i 1887, og i 1892 ble Bandakkanalen åpnet som siste ledd i utbyggingen av vannveien i Telemark.

Vrangfoss sluse under bygging

Foto: Ukjent fotograf
Åpne

Nye muligheter

Kanalen muliggjorde kontrollert fløtning og ferdsel med båt fra Dalen i Vest-Telemark til Ulefoss og Norsjø. Tømmerfløtingen kunne nå drives mer rasjonelt ved å samle tømmeret i klubb (bunting av tømmer) tilpasset slusene. Samtidig med slusene ble det bygget dammer ved sluseanleggene for å sikre en minstevannføring for båttrafikken, flomregulering og vannkraft til sagbrukene. Etter hvert ble også kraftverk etablert i tilknytning til damanleggene.

I tillegg skulle kanalen være en ferdselsåre for gods- og persontrafikk. Snart viste det seg også at Bandakkanalen i særlig grad tiltrakk seg et stort antall turister fra Norge og Europa, og turen fra Skien til Dalen ble markedsført som en reiserute til Vestlandet og Bergen.

Høring av fredningsforslag

Telemark fylkeskommune forbereder fredningssak og har utarbeidet forslag til fredning av Bandakkanalen. I margen til høyre kan du lese fredningsforslagene og se kart over områdene.

Merknader til fredningsforslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 10. januar 2014.