Må forberede seg på justeringer

Av: Hanna K. Hekkelstrand / Publisert: 12.02.2019 / Oppdatert: 12.02.2019
Hovedutvalget sitter i hestesko og debatterer sak.
Foto: Hanna Hekkelstrand
Åpne

Bakgrunnen for saken er elevtallsnedgangen i de videregående skolene. Nedgangen har lenge vært varslet, og har slått inn for fullt de siste to årene slik prognosene har vist. Siden de videregående skolenes inntekter er knyttet til hvor mange 16-19-åringer som går i skolen gir dette reduserte overføringer fra starten.

For små klasser

Samtidig som det er stadig mindre kull og færre elever, er det tilnærmet like mange klasser og grupper ved skolene som før elevtallsnedgangen. Én klasse har en prislapp på om lag 1,5 million kroner, uavhengig av om det går mange eller få i klassen. Siden de statlige midlene fordeles mellom skolene gir små klasser et sted økonomiske utslag for alle skolene.

– Man kunne jo tenkt seg at det bare hadde vært å kutte noen klasser tilsvarende antall elever, men det er ikke så enkelt. Vi har mange små grupper over hele fylket, for elevtallsnedgangen skjer over alt, på tvers av geografi og fagretninger, sa Maja Foss Five (Ap).

Foreløpig ligger det ingen konkrete forslag til justering på bordet, fylkesopplæringssjefen ønsket å benytte anledningen til å orientere hovedutvalget for å forberede dem om at dette kommer.

– Vi må tørre å ta grep som ikke bare ender i at vi må bruke ostehøvelen på alle skolen. Skolene drifter tilnærma optimalt nå, og er vanskelig å spare mer uten at det går utover tilbudet for alle, sier fylkesopplæringssjef Helge Galdal.

 

Vil ikke fjerne programområder

Desentralisert skolestruktur har vært viktig for politikerne i Telemark, noe det kommer til å være også i tida framover.

– Vi må ikke glemme at det vil gi større konsekvenser for eksempel å legge ned en elektrolinje på Vest-Telemark videregående skole enn å samle et programfag på en av Grenlandsskolene. Det kan få store konsekvenser for rekruttering til bransjene ute i distriktene, sa representant Heidi Therese Herum (Sp).

Fylkesopplæringssjefen understreker at det ikke handler om å legge ned hele fagtilbud i distriktene eller sentralisering.

– Det er ikke foreslått noe flytting fra for eksempel øvre Telemark og til Grenland, og jeg kan nesten love at det ikke kommer heller. Vi kommer ikke til å gjøre noe når det gjelder programstrukturen i distriktene, det jeg skisserer er muligheter for å gjøre noen grep i vg2 og vg3. Vi må klare å komprimere noe på tilbudene sånn at vi ikke oppretter klasser med få elever, sa Galdal.

– Nå er vi er i en situasjon der skolene sier at de har snudd alle steiner og gjort det de kan før det begynner å gå ut over kvaliteten. Jeg syns det var viktig å få gitt den orienteringa til utvalget, og så vet vi ikke helt hva som vil komme i justeringssaken. Det må være mulig å samle tilbudene mer på VG2, vi ser på søkertallene at det ikke har skremt mange tidligere. Vi må kanskje tenke litt mer på den måten og la skolene få lov til bli gode på enkelte områder, sa Foss Five.

 

Rekordmange lærlinger

I tillegg til elevtallsnedgangen hadde Telemark rekordvekst i antall lærlinger i 2018, og alt tyder på at dette vil fortsette i 2019. Selv om dette er gledelig, betyr det ytterligere utgifter.  

– Dette viser bare hvor ufattelig utdatert inntektssystemet er, sa representant Ådne Naper (SV) i hovedutvalget.