Kikkhull inn i historien

Av: Tor Arvid A. Gundersen/Statens vegvesen / Publisert: 30.10.2018 / Oppdatert: 30.10.2018
Arkeolog Kristin Møller-Nilsen spar tålmodig opp små kikkhull for å titte inn i historien. Funnene blir registrert og tatt vare på. Foto: Tor Arvid A. Gundersen/Statens vegvesen
Foto: Foto: Tor Arvid A. Gundersen/Statens vegvesen
Åpne

Eksakt hvor lenge det har vært mennesker i Bamble, vet ingen.  Men det er lenge. Når nye veger skal bygges, blottlegges stadig en ny bit av historien. I forbindelse med arbeidet med Gassvegen, er tre arkeologer i Telemark fylkeskommune ute og registrerer hva som skjuler seg under bakken.

Skaver bort overflaten

- Vi har først sjaktet på noen jorder på gården Flåtten, forteller arkeolog Knut Fossdal Eskeland som leder prosjektet. 

Du har kanskje sett det før, rektangulære felt ute på jordene i områder hvor det planlegges bygd for eksempel en veg som fylkesveg 353.  Gravmaskiner brukes for å skave vekk det øverste laget med matjord. Tanken er at her hvor det er jorder, kan det ha blitt dyrket mat også for riktig lenge siden. Funnene som kommer opp i dagen vil i disse tilfellene være fra Jernalderen.

- Her på dette området har vi ikke funnet noen rester fra bosetninger. Typisk finner vi på slike steder kokegroper som har blitt brukt til tilberedning av mat. Hus den gang var bygd med stolper av tre. Naturlig nok finnes ingen spor av treet nå, alt tre er for lengst råtnet bort. Men vi kan finne spor etter hvor pælene har stått.

Arkeolog Knut Fossedal står på jordet.

Arkeolog Knut Fossdal Eskeland leder registreringen av kulturminner i Bamble. Her er han ute på jordene på gården Flåtten hvor det har vært sjaktet.

Kysten som forsvant

Informasjonen som blir funnet er ikke verdiløs selv om det ikke er fysiske spor etter bosetninger. Det er nemlig også en bit i puslespillet.  Alt blir nemlig registrert.

Under siste istid var det opp til 3 000 meter som dekte Norge. Slik blir man tynget av, derfor ble hele landskapet trykket ned.  Da er vi 10 000 år tilbake i tid. Straks isen begynte å forsvinne, startet landehevingen. I starten gikk dette veldig fort. Landet reiste seg centimeter for centimeter, resultatet var at strandkanten trakk seg stadig lenger tilbake.  De første menneskene som hadde kommet sørfra, holdt til nær matfatet i vannkanten. Derfor kan arkeologene blande kunnskap om historie med geologi.

Arkeologene viser hvordan de siler jord fra mulige funn.

Arkeologene Knut Fossdal Eskeland og Anita Nauf er like nysgjerrig på hva som skjuler seg under overflaten hver eneste gang et nytt kikkhull graves.

Fra steinalder til jernalder

På veg bort fra jernalderen på jordet og inn i skogen er tydelig merker etter mennesker. Dette er nye spor. En rad med steiner forteller at her var det sannsynligvis en eiendom som sluttet og en som begynte. Mosen har for lengst startet prosessen med å dekke gjerdet til, men steingjerdet som trolig ble bygd en gang i det 19. århundre er ikke spesielt spennende. Litt lenger inn i skogen er det mer spennende. Nå har vi kommet til Rugtedt.

- Her har vi sett på kartet at vi er 50-60 meter over havet. Det betyr at strandkanten var her en gang for flere tusen år siden, i steinalderen. Med dette som utgangspunkt graver vi små felt på 40 ganger 40 centimeter med fem meters mellomrom.

Ganske visst, allerede etter et par stikk kommer resultatene opp i lyset: Biter av bearbeidet flint. Sannsynligvis ville de fleste av oss bare ha sett stein, men arkeologene tiltrekkes av de edle bitene. Hver eneste spadetak blir spadd over i sollet, så solles det som om de skulle være de reneste gullgraverne.  Alle fine partikler faller tilbake på bakken mens steinene blir igjen.

Redskapsfabrikk på Rugtvedt

- Vi har funnet flere biter med flint her nå. Ut ifra det kan vi slutte at det har vært mennesker her som levde under steinalderen.  Disse bitene er ikke redskaper, men trolig rett og slett avfall fra produksjonen av redskaper. Vi har ikke funnet rester av bosetninger akkurat her, så dette kan rett og slett ha vært et sted hvor de bare har produsert, forteller arkeolog Knut Fossdal Eskeland.

Både sjaktingen og stikkene er som kikkhull tilbake i historien å regne. Mye kan være gjemt mellom dem. Likevel er verdien stor. All informasjon systematiseres, alle funn blir sendt inn til Kulturhistorisk museum i Oslo hvor de blir magasinert. Om de ikke blir tatt fram med en gang, så kan de trekkes fram om noen år og studeres grundig. Alt dette har blitt mulig fordi Gassvegen blir regulert.

Arkeologen holder fram posen med flintbiter.

Alle bitene med flint som blir funnet legges i små poser og sendes til Naturhistorisk museum i Oslo for arkivering. Om de ikke blir forsket på i år, så kanskje tas de med i en studie om fem, ti eller tjue år.

Kikkehull på 40 ganger 40 centimeter

Historien er like under bladene.

Arkeolog holder soll med flintbiter

Når alt finstoff er sollet vekk, ligger steinene igjen. Akkurat her på Rugtvedt fant de flere biter av bearbeidet flint. Det betyr at det befant seg mennesker her i Bamble for flere tusen år siden.