Fylkesrådmannen advarer mot flere investeringer

Av: Eva Susanne Drugg, Tom Marius Lorier Holen / Publisert: 24.10.2017 / Oppdatert: 25.10.2017
Lilleelvkrysset høst 2017
Foto: Dag Jenssen
Åpne

–  Det er allerede gjort et enormt arbeid på effektivisering og innsparing i organisasjonen vår. Et solid arbeid er levert. Men vi er ikke ferdige, vi må 60 millioner kroner ned i drift innen 2021. Det får konsekvenser, vi må tilpasse driften til de rammene vi har, sa fylkesrådmannen.

Færre elever gir mindre penger

En av grunnene er at befolkningen i Telemark blir eldre.  Fylket opplever en kraftig nedgang i ungdomskullet, innen 2021 er det forventet at antallet unge kommer til å være redusert med 10 prosent.

Færre elever i våre videregående skoler gir lavere statlige overføringer. Men nedgangen i elevtall betyr ikke lavere kostnader, siden halvtomme klasser koster like mye som fulle klasser.

– Urealistisk å imøtekomme alle investeringsbehov

– Skoleanleggenes investeringsbehov bør ses i sammenheng med fremtidig skolestruktur. Flere nye investeringer og vesentlige oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse vil føre til en uholdbar driftssituasjon med store finansutgifter. Det vil gå ut over kvaliteten på tilbudet til alle elevene i Telemark, sier fylkesrådmann Evensen.

Fylkesrådmannen mener det derfor er urealistisk å imøtekomme alle investeringsbehovene uten samtidig å redusere antall anlegg.

–  Vi har prøvd mange forslag, og vi trenger å prøve flere i et tett og et godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse. Det er nøkkelen for å komme videre, understreket Evensen.

Må oppgradere tuneller innen 2020

Vedlikeholdsetterslepet er den største utfordringen på fylkesvegnettet i Telemark. Samtidig sørger allerede vedtatte investeringer, som tunellsikkerhetsforskriften og prosjektet fv. 359 Kaste–Stoadalen at rammene for kommende budsjettperiode i stor grad er bundet opp.

– Innen 1. januar 2020 skal Porsgrunnstunellen, Vadfosstunellen og Kragerøtunellen oppgraderes. Det vil si at det er først i 2021 at innsatsen for å ta igjen etterslepet på fylkesveger for alvor kan komme i gang, slik det fremgår av investeringsstrategien, sier fylkesrådmannen.

Rigger seg for regionreform

Fylkesrådmannen understreker også at regionreformen vil ha stor innvirkning på organisasjonen i framtiden.

– Vi er klare for de oppgavene som måtte komme gjennom politisk bestilling knyttet til regionreformen. Vi ser at vi går krevende arbeidsår i møte når daglig drift skal gå parallelt med reformarbeidet. Jeg gir honnør til både tillitsvalgte og ansatte som har møtt diskusjonene om regionreformen med saklighet og samarbeidsånd.

Fylkesrådmannen overleverte budsjettet til fylkesordfører Sven Tore Løkslid.

– Dette er et godt grunnlag. Nå starter den politiske jobben. I hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkestinget som skal vedta budsjettet i desember.