Millioner til jakten på tungtvannskjelleren

Av: Eva Susanne Drugg / Publisert: 08.04.2016 / Oppdatert: 11.04.2016
Glade for milliongaven. Fra venstre: Kraftstasjonssjef på Rjukan Pål Thorud (Norsk Hydro), direktør Runar Lia (Norsk Industriarbeidermuseum), prosjektleder Line Grindkåsa (Telemark fylkeskommune), kultursjef Marit Kvitne (Tinn kommune), utviklingssjef Rita Regbo (Telemark fylkeskommune) og Linda Gardsteig (Norsk Hydro). Foto: Telemark fylkeskommune
Glade for milliongaven. Fra venstre: Kraftstasjonssjef på Rjukan Pål Thorud (Norsk Hydro), direktør Runar Lia (Norsk Industriarbeidermuseum), prosjektleder Line Grindkåsa (Telemark fylkeskommune), kultursjef Marit Kvitne (Tinn kommune), utviklingssjef Rita Regbo (Telemark fylkeskommune) og Linda Gardsteig (Norsk Hydro).
Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

- Gaven er en fantastisk nyhet og en milepæl i den videre utviklingen av prosjektet. Vi nærmer oss nå en realisering med en industriarkeologisk utgraving sommeren 2016, sier prosjektleder i Telemark fylkeskommune, Line Grindkåsa.

Hydrogenfabrikken er spesielt kjent fordi den var målet for tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig.

Industriarkeologisk utgraving og en formidlingsplattform

- Gjennom en industriarkeologisk utgraving vil prosjektet avdekke rester av Hydrogenfabrikken, og vi ønsker spesielt å bringe frem i lyset restene av kjellerrommet som var målet for tungtvannsabotørene i 1943, forteller prosjektleder Line Grindkåsa.

Etter utgravningen skal de fremgravde bygningselementene sikres med en overbygning.

Gjennom dette vil det skapes en formidlingsplattform for Norsk Industriarbeidermuseums arbeid med overlevering av krigs- og industrihistorie.

- Med bakgrunn i historien som knytter seg til Hydrogenfabrikken, vil den bli et unikt sted for å forvalte og formidle kunnskap om vår felles historie! Sier Grindkåsa.

En attraksjon for reiselivet

Hydrogenfabrikken skal bli en attraksjon for reiselivet på Rjukan og i Telemark. Det har vært en markant økning i antall besøkende til Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork i fjor, en økning som i som grad er et resultat av nasjonal og internasjonal interesse rundt TV-serien Kampen om tungtvannet.

- Kulturminnet Hydrogenfabrikken vil bidra til å opprettholde og forsterke denne interessen, sier Grindkåsa.

7 millioner kroner

Prosjektet, som vil koste rundt 7 millioner kroner, er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Norsk Industriarbeidermuseum, Norsk Hydro og Tinn kommune, med Telemark fylkeskommune som prosjekteier.

Tidligere har Riksantikvaren og Tinn kommune bevilget midler til del 1 av prosjektet, den industriarkeologiske utgravingen som vil koste 1,4 millioner kroner. Telemark fylkeskommune fortsetter arbeidet med å fullfinansiere prosjektet som vi nå har fått 2 millioner kroner til.

Prøvetaking Hydrogenfabrikken Rjukan

Her er gravemaskinen på vei inn mot østveggen til fabrikken for prøvetaking i desember 2015. 


Foto: Telemark fylkeskommune
Åpne

På UNESCOs verdensarvliste

Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929, og var et viktig element i industrieventyret som tok til på Rjukan og Notodden tidlig på 1900-tallet. Norsk Hydros etablering fremstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, og bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn. 

juli 2015 ble industriarven skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste

Best kjent er likevel Hydrogenfabrikken fordi den var målet for tungtvannsaksjonen, den største sabotasjeaksjonen som fant sted i Norge under andre verdenskrig. Sabotasjeaksjonen strakte seg over mange uker, under til dels nærmest umulige forhold. Natten til 28. februar 1943 klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i fabrikken, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødela 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.