Vemork er fredet

Av: Eva Susanne Drugg / Publisert: 29.05.2015 / Oppdatert: 29.05.2015
Vemork på Rjukan
Vemork kraftstasjon
Foto: Per Berntsen/Riksantikvaren
Åpne

Da Vemork kraftstasjon sto ferdig i 1911 var den verdens største kraftstasjon. Kraftverket var første ledd i Hydros produksjonslinje for kunstgjødsel og var i drift helt frem til 1971. Kraftstasjonen med sin monumentale arkitektur ruver fremdeles i landskapet på et 125 meter høyt platå i fjellsiden.

Vemork er også del av industriarven som trolig blir skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i sommer.

Fredningsmarkering

Fredningen av Vemork ble markert med rallarsuppe og gratis inngang til Norsk industriarbeidermuseum på Vemork. Til stede var blant andre klima- og miljøminister Tine Sundtoft og riksantikvar Jørn Holme som overrakte fredningsdokumentene til konsernsjef i Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg.

- Vemork har spilt en sentral rolle i norsk industrihistorie og fredningen markerer avslutningen av en viktig fase i arbeidet frem mot innskrivingen på UNESCOs verdensarvliste. Men for de fleste er det nok Vemorks plass i norsk krigshistorie som har gjort dette anlegget kjent – både i Norge og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

- En viktig del av verdensarvsøknaden

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen sier fredningen av Vemork er en viktig milepæl for Telemark og Verdensarvstatus.

- Vemork, fra Skarfosdammen til Vemorkjuvet, er nemlig en viktig del av verdensarvsøknaden. Det er og et levende kulturminne - både som fungerende kraftverk og museum

Telemark fylkeskommune har utarbeidet alle fredningsforslagene i verdensarvprosjektet. Når Vemork nå er fredet, betyr det at fylkeskommunen er ferdig med fredningene i verdensarvprosjektet.

Svaret på verdensarvsøknaden kommer i månedsskiftet juni/juli.

Fredningsmarkering av Vemork

Fra venstre: riksantikvar Jørn Holme, ordførerne Arne Vinje og Jørn Christensen, statsråd Tine Sundtoft, fylkesvaraordfører Lise Wiik og ordfører Steinar Bergsland.


Foto: Siri Wolland/Riksantikvaren
Åpne

Tungtvannet

Vemork gamle kraftverk er uløselig knyttet til krigshistorien, og tungtvannsaksjonen i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie. Det var i Hydrogenfabrikken, som lå like foran gamle Vemork kraftstasjon, at tungtvannet ble produsert. Det var her de norske sabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, klarte å sprenge tungtvannscellene natten mellom 27. og 28. februar 1943. Aksjonen var spektakulær og fikk stor publisitet. Hydrogenfabrikken som ble oppført i 1928, ble revet i 1977.

- Fredningen omfatter store deler av omgivelsene og andre anlegg rundt Vemork. Dette sikrer viktige fysiske spor etter andre verdenskrig, inkludert tomta etter Hydrogenfabrikken, bombekratre, vaktbua i rørgaten og bombebeskyttelsen rundt Ventilkammerhuset, sier riksantikvar Jørn Holme.

700 000 til arkeologiske utgravinger

Klima- og miljøministeren kunne i dag også fortelle at Telemark fylkeskommune vil motta 700 000 kroner fra Riksantikvaren til arkeologiske utgravinger av restene av Hydrogenfabrikken.

Fylkeskommunen vil grave frem kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943. Dette vil sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen er glad for tildelingen fra Riksantikvaren.

- Det er et kjempeflott armslag for å jobbe videre med det vi har lagt til rette for, sier Evensen, og forteller om vedtaket fra hovedutvalg for næringsutvikling i forrige uke:

- Da vedtok de å gi et tilskudd til det regionale kulturminnevernet i fylkeskommunen på 282 000 kroner for å gjennomføre et forprosjekt som skal legge til rette for gjennomføringen av prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork».

Utgraving i 2016

Utgravingen skal skje etter planen skje allerede neste år, forteller fylkesordfører Terje Riis-Johansen.

 - Når det er gjort, er planen i neste omgang å bygge en konstruksjon over de fremgravde bygningselementene. Dette vil sikre og ivareta selve kulturminnet. Men de vil og kunne skape arealer som kan brukes til utstilling og formidling av historien knyttet til fabrikken.