- All grunn til å satse

Av: Eva Susanne Drugg / Publisert: 07.01.2015 / Oppdatert: 27.10.2016
Vemork kraftstasjon
Rjukan og Notodden gir i dag et sterkt inntrykk som vitnemål om et av verdens mest banebrytende industriprosjekter. På bildet, Vemork kraftstasjon på Rjukan.
Foto: copyright Per Berntsen
Åpne

I månedsskiftet juni/juli får vi svar på om den unike historien om den andre industrielle revolusjon i Telemark kommer inn på UNESCOs verdensarvliste.

Siden 2010 har Telemark fylkeskommune arbeidet sammen med Riksantikvaren, Tinn, Notodden og Vinje kommuner med en nominasjonssøknad for å få Rjukan og Notodden på lista.

Søknaden ble ferdigstilt i 2013, og overlevert til UNESCO 30. januar i fjor.

Et av verdens mest banebrytende industriprosjekter

Rjukan og Notodden gir i dag et sterkt inntrykk som vitnemål om et av verdens mest banebrytende industriprosjekter, der intakte elementer fra alle deler av det sammensatte industriprosjektet finnes. Stedene representerer det storindustrielle gjennombruddet hvor sammenkoplingen av kraft, teknologi og kapital var avgjørende.

Området innbyr til forståelse og refleksjon omkring menneskets vilje og tekniske dyktighet ved utnytting av naturens ressurser til samfunnsbygging, og hvordan dette har gitt fundament for en allmenn økning i livsstandard. De to industribyene ble skapt som et direkte svar på verdens store behov for kunstgjødsel til jordbruket.

Målet var å forsyne verdenssamfunnet med et produkt som samtiden anså som nødvendig for sivilisasjonens fremtid.

- En tydelig strategi om utvikling og økonomisk vekst er avgjørende

- En verdensarvstatus kan bety veldig mye for hele Telemark hvis vi ønsker det - og jobber for det. Vi har all grunn til å satse, sier utviklingssjef Thor Kamfjord.

Han sier det må en ambisøs strategi til om man skal få maks utbytte av statusen, og henviser til hvordan industribyen Blaenavon fra første industrielle revolusjon i Wales har oppnådd resultater.

- De bruker verdensarvstatusen som en katalysator for utvikling og vekst. I løpet av kort tid har de økt turistbesøket med 100 prosent, og har gjennom arbeidet med verdensarven oppnådd en betydelig økning i antall arbeidsplasser, med mange fulltidsansatte innen reiseliv, og nyetableringer av bedrifter. Det hadde ikke skjedd av seg selv, sier utviklingssjefen.

En slik strategi er det er det bare 5 til 10-prosent av verdensarvstedene som har, og har lykkes med, ifølge UNESCO.

- Sats på nisjer og kvalitet i alle ledd!

Verdensarvsteder er blant de mest besøkte attraksjonene i verden. I Norge har disse sju stedene verdensarvstatus: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavirke (1979), Helleristningene i Alta (1980), Bergstaden Røros (1981), Vegaøyan (2004), Vestnorsk fjordlandskap (2005) og Struves meridanbue (2005).

Verdensarvstatusen har langt større betydning blant utenlandske turister enn det har blant de nordiske, forteller utviklingssjefen.

- Mulighetene for Telemark er store på turistsiden om det tenkes stort og satses på denne nisjen. Industriarvturisme omsetter årlig for 9 milliarder Euro i Europa og nesten 80 prosent av europeiske turister planlegger kulturopplevelser på sin ferie i Norge. Ringvirkningene kan bli store ved å kombinere verdensarv med andre styrker i regionen, sier Thor Kamfjord.

Han mener det må tilbys flere opplevelsespakker og økt tilgjengelighet av lokal telemarksmat. Opplevelsespakkene sikrer at de beste opplevelsene kombineres og at turistene opplever og lærer nye ting med komfort og destinasjonskunnskap. Turister har et behov for å se så mye som mulig på kortest mulig tid.

- Vi har mer enn verdensarv å tilby i Telemark, og ved å lage gode opplevelser, med kvalitet i alle ledd, sikrer vi både at de kommer tilbake og benytter mer av ferien sin i Telemark!

Hydroparken Notodden

Foto: Ingvild Tjønneland
Åpne

Verdensarveffekt kan bli stor

Telemark er godt i gang med det regionale utviklingsprosjektet «Salgbare Verdensarvopplevelser» som er et samarbeid mellom Rjukan og Notodden. Målet må være at flere opplevelser og overnattinger i hele Telemark er attraktive og tilgjengelige når verdensarvturistene kommer. Kulturturismen forventes å vokse med 10 til 15 prosent årlig og kulturturisten bruker mer penger enn andre turister.

Når vi samtidig vet at turistene skaper en like stor omsetning for næringslivet utenfor den tradisjonelle reiselivsnæringen, så kan effektene av verdensarvstatusen bli store, forteller Kamfjord.

I dag har hotellovernattingene stagnert, men nå bør hotellene i fylket også forberede seg på økt besøk om verdensarvstatusen går i boks.

- Er vi like dyktige som i Wales, må vi bli klare til å ta imot dobbelt besøk og gi de lyst til å bo lengre og oppleve mer, sier Thor Kamfjord.

Internasjonal nyhetsverdi

I januar er det «kick-off» for prosjektet «Telemark Online» som skal gjøre næringslivet i Telemark mer synlig digitalt globalt. Verdensarvstatusen vil ha en internasjonal nyhetsverdi i sommer. 

Når vi samtidig kan glede oss over strålende tilbakemeldinger og internasjonalt salg av TV-serien «Kampen om Tungtvannet» som representerer en del av Telemarks verdensarvhistorie, så er det å oppnå «Vekst Via Synlighet», en gyllen mulighet når UNESCO har fattet sin beslutning, sier Kamfjord.