Enda flere helter fra Telemark

/ Publisert: 17.12.2014 / Oppdatert: 17.12.2014
Lærling på BIS i Porsgrunn: Foto: Dag Jenssen
Vi har ungdommer som venter på å få muligheten til å bli talentutviklet innenfor bilfag, logistikk, salgsfag, banemontør, barne-og ungdomsarbeider, CNC-operatør, dataelektronikk, industrimekaniker, rørleggere, anleggsmaskinfører.
Foto: Dag Jenssen
Åpne

Fotballtåka har nylig lagt seg. Brann rykker ned til 1. divisjonsspill mens Odds Ballklubb feirer tidenes sesong. Odd har skapt stolthet i hele Telemark, troner omdømmekåringer og har stor tiltrekningskraft på Gud og hvermann.

Jose Mourinho startet sin trenerkarriere med å søke seg som assistenttrener for Sir Bobby Robson - som tolk. Han visste at det å være tett på en av de mest suksessfulle managere i verden ville gi han verdifull spisskompetanse.

I de siste ti årene har det vært en revitalisering av lærlingemodellen ved at mesterlærlingrelasjonen har blitt brukt som et "bilde" på gode læringssituasjoner.
Mesterlære er blitt introdusert som en generell pedagogisk modell med gyldighet også utenfor de tradisjonelle håndverksfagene. Også innenfor idrett.

Tall fra OECD viser at de land med godt utviklet lærlingesystem og et bærekraftig utdanningssystem kommer seg raskere etter en finanskrise. Norge har et godt utviklet lærlinge- og utdanningssystem, men det betyr ikke at vi står uten utfordringer.
Manglende gjennomføring og frafall i videregående opplæring omfatter nå en tredjedel av hvert elevkull. De samfunnsmessige kostnadene for hvert kull er vurdert til å koste rundt fem milliarder kroner for hvert årskull i Norge.

En av Norges store utfordringer er tilgang på kompetent arbeidskraft. SSB sine prognoser viser at behovet for yrkesfaglig utdannelse vil øke markant i perioden 2010-2013. Det vil være behov for en økt vekst på 322.000 fagarbeidere frem mot 2030.

Paradokset er at vi importerer arbeidskraft samtidig som ungdom faller i fra. I Telemark har vi en tilleggutfordring da det blir 1000 færre 16-åringer i 2020 enn vi er i dag. Ungdom blir en knapphetsressurs. Arbeidsinnvandring kan trolig ikke løse denne utforingen alene.

I september startet prosjektet «Læreplass for Telemark», etter initiativ fra Telemark fylkeskommune. De har lenge sett at om vi ikke bretter opp ermene nå, så mister Telemark en hel ungdomsgenerasjon. Dette er ungdom som har gjennomført to år på videregående skole, men som ikke har fått læreplass.

Folkeuniversitetet, sammen med blant annet LO, NHO, Ungt Entreprenørskap Telemark og Odds Ballklubb har siden oktober jobbet målrettet med 72 ungdom for å kartlegge, motivere og forberede ungdommen på best mulig måte for et arbeidsliv. Ungdommene har fått vist seg frem for arbeidslivet igjennom Gründercampuke, en ”kreativitetstreningsleir” hvor de løste helt reelle oppdrag ute i bedrift. Siste dagen konkurrerte gruppene om beste idé, produkt eller tjeneste.

I tillegg jobbes det nå målrettet med å veilede ungdommene til bedriftsinitiativ, intervjuer og til slutt lærlingeplasser. Profesjonelle kartleggere, veivisere, rådgivere og til og med skuespillere har lagt til rette for at ungdommene selv har funnet veien til motivasjon, læring og initiativ.

Frem til nå har 12 ungdommer fått sin gullbillett igjennom læreplass/praksisplass. Det forhandles ytterligere med 18 nye læreplasser i disse dager.

I en kronikk av seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik fra Virke refererer hun til FAFO-rapport 2012:23 ”internopplæring i varehandelen” der 54 prosent av arbeidsgiverne mener at de ansatte må lære å ta mer initiativ, bli mer kreative og øke omstillingsevnen. Arbeidslivet er en god arena for å utvikle denne typen kompetanse.

Kan vi gjøre enda mer for at elevene og studentene er godt forberedt på arbeidslivet? Vi tror at nøkkelen til en bedre skole ligger i et bedre og tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv.
 
Forskning tyder i tillegg på at opplæring i samarbeid med arbeidslivet har en positiv effekt på elevenes selvtillit og følelse av mestring. Det er en god strategi å gjøre utdanningsløpet mer praksisrettet og virkelighetsnært. I tillegg forteller undersøkelsen at tre av fire arbeidsgivere mener erfaring er viktigere enn formell utdanning.

Vi mener at det er systemet, ikke ungdommene som er problemet. Når altfor mange av ungdommene faller ut av skoleløpet, gir det oss sterke indikasjoner om at organisering og metoder ikke gir resultater for alle. For mange av de som ikke lykkes i det teoretiske klasserommet er mer praktisk rettet læring oppskriften - det som skal til for å mestre og bli integrert i arbeidslivet.

Gjennom prosjektet «Læreplass for Telemark» synliggjør Telemark fylkeskommune en atypisk tilnærming som gir fremtidstro. Det å tørre å tenke annerledes og med brei mobiliseringen av alle aktører i Telemark må til.

Med bakgrunn i dette oppfordrer vi arbeidslivet i Telemark til å ta imot en eller flere lærlinger på DIN arbeidsplass.

Det å ha lærling trenger ikke være noen belastning. Lærlinger er en ressurs. Lærlinger gjør oss gode ved at vi selv må skjerpe oss, samt repetere det vi kan. Lærlingeordningen er sannsynlig den største enkeltstående innsatsfaktoren for kompetanseheving i norsk arbeidsliv, og kompetansehevingen av de øvrige ansatte får lærebedriftene på kjøpet.
Hvem tror du i bedriften bedre kan legge til rette for gode sosiale medierutiner, vise deg snarveiene på smarttelefonen eller laste ned appen som gjør det superenkelt med reiseregninger enn ungdommen?

Det er ikke bare ODD som utvikler talenter Telemark. 1000 lærebedrifter gjør det allerede. Bli med på laget DU også. Vi har ungdommer som venter på å få muligheten til å bli talentutviklet innenfor bilfag, logistikk, salgsfag, banemontør, barne-og ungdomsarbeider, CNC-operatør, dataelektronikk, industrimekaniker, rørleggere, anleggsmaskinfører.

Så; blir du med å utvikler enda flere helter fra Telemark?

  • Hans Jakob Edvardsen, fagopplæringssjef Telemark fylkeskommune
  • Arne Morten Knudsen, avdelingsleder Folkeuniversitetet Sør-Øst avd. Telemark
  • Ann-Iren Haugen, daglig leder Ungt Entreprenørskap Telemark