Forsking og gårdsdrift møtes

Av: Ole Bjørn Ulsnæs / Publisert: 28.05.2013 / Oppdatert: 28.05.2013
Spinnerisjef Karina Atamanuka fra Hjartdal
Spinnerisjef Karina Atamanuka fra Hjartdal er en av jentene som ville være med på virksomheten. Nå leder hun spinnerivirksomheten.
Foto: Ole Bjørn Ulsnæs
Åpne

Det fastslår initiativtaker og aksjonær i Telespinn AS, Bjørg Minnesjord Solheim.

Derfor jobber spinneriet sammen med Tel-Tek i et prosjekt for dokumentasjon og reproduserbarhet. Kontakten mellom spinneriet og Tel-Tek ble formidlet av kompetansemegler Anne-Guri Kåsene. Dette forskningsprosjektet er et godt eksempel på hvordan VRI-Telemark jobber mot næringslivet i fylket.

Telespinn ligger på gården Midt-Svartdal i Seljord. Gårdsspinneriet ligger i brattlendt terreng 430 meter over havet i en del av Telemark der moderne landbruk aldri fikk fotfeste. Historien bak spinneriet startet med at Bjørg Minnesjord Solheim kjøpte stedet i 2001.

Fantastisk råvare

Gården var preget av forfall og gjengroing. De første årene brukte gründeren til å restaurere gårdsbygningene. Og så skaffet hun seg geiter.

‑ Jeg hadde en formening om at jeg skulle ha geiter. De trives i bratt terreng og er fenomenale til å beite ned - og dermed pleie - kulturlandskapet. Geiteholdet førte til at vi fikk tilgang til en fantastisk råvare. Mohairull egner seg godt for spinning.

Solheim så ikke noe poeng i å spinne selv, men det var ikke mulig å få gjort spinningen noe annet sted i Norge. Hun hadde ikke store nok kvanta til at spinneriene var interessert i oppdragene. Hun sendte ull til Danmark for spinning. Den ble videresendt til Sør-Afrika og så tilbake til Danmark før ulla var ferdig til videre bruk. Det var en løsning som etter Solheims mening ikke var bærekraftig.

‑ Det førte til at jeg reiste til England for å se på små spinnerier, og jeg begynte å lete på nettet etter utstyr som var tilpasset småskalaproduksjon. Til slutt fant jeg maskinene vi trengte hos en produsent i Canada, som var spesialisert på denne type spinnerier.

Forsking

‑ Det var et sammentreff at jeg møtte Anne-Guri Kåsene fra Senter for natur- og kulturbasert nyskapning hos Telemarksforskning i Bø i 2007, forteller Solheim. Vi slet med å få bearbeidet geiteulla da jeg drev i mindre skala. Kåsene var pådriver til å iverksette en forstudie. Den ble fulgt opp med en rapport som tok for seg budsjetter og muligheter for drift av et gårdspinneri.

Arbeidet med rapporten tok ett år. Solheim hadde kontakt med produsenter av mohairull og tok seg av problemstillinger knyttet til teknikk og produksjon. Kåsene jobbet med marked og finansielle spørsmål. Telespinn ble etablert i 2008.

- Rapporten var positiv og ble grunnlaget for at vi valgte å satse på å etablere Telespinn. En av de største utfordringene var å skaffe kunnskap om fiber, kvalitetsbedømming og sortering. Mye av denne kunnskapen var blitt borte fra norsk landbruk i den perioden norsk ull ble levert til England for spinning der. I tillegg måtte vi lære oss å betjene maskinene for å spinne garn av god kvalitet.

Prosjekt om reproduserbarhet

Delprosjektet «FOU-basert innovasjon i opplevelsesnæringene i Telemark» er ikke det eneste forskingsprogrammet Telespinn har deltatt i. Nå samarbeider gårdsspinneriet med TelTek i et prosjekt for dokumentasjon og reproduserbarhet.

Tel-Tek er et nasjonalt Forskning og utviklings (FoU) institutt med fokus på energieffektive produksjonsprosesser og lavutslipp.

‑ Tel-Tek hjelper oss med å lage et system for dokumentasjon av hele prosessen fra sortering og første gangs vasking av ulla fram til ferdig spunnet garn. Målet er å få nok data til at vi kan gjøre analyser og forbedre både produkt og produksjonsprosess, forteller Solheim. Vi får støtte fra Innovasjon Norge, som dekker kostnadene til Tel-Tek. Vårt bidrag er en omfattende egeninnsats. Det er et krevende arbeid, men forskingen er viktig for oss for å komme videre i vår virksomhet. Vi må hele tiden utvikle oss. Kunnskap fra avansert virksomhet på andre områder må hentes inn i vår virksomhet.

BUTIKK: - Jeg har drevet med håndverk hele livet, sier Bjørg Minnesjord Solheim.

Foto: Ole Bjørn Ulsnæs
Åpne

Arbeidsplasser

Under etableringsprosessen ble en del folk nysgjerrige på hva som skjedde med spinneriet. To jenter fra Morgedal ville være med i virksomheten, en søster som bor to gårder bortenfor ville delta, og det dukket opp en dame som skulle lære å veve.

‑ Vi fem er her fremdeles, forteller Solheim. Vi deler på å fylle 2,5 årsverk. Målet er å komme opp i fem årsverk. Da må produksjonen økes, men vi skal aldri vokse oss store.

Telespinn er unikt i europeisk sammenheng. Det er ingen andre som har spesialisert seg på å spinne mohairgarn. På grunn av sin beskjedne størrelse kan gårdspinneriet være svært fleksibelt og ta på seg spinning av de fleste fibre, som ull fra villsau, spelsau, alpakka og kanin. Leiespinning er en viktig del av virksomheten. Telespinn får inn ull fra 50 til 60 kunder fra hele landet.

Nettbutikk

«Hos oss foregår all produksjonen på gården, og vi tar hånd om hele prosessen fra ull til ferdig garn eller tekstiler.» Det skriver Telespinn på sin web, som også er en nettbutikk med kortbetaling.

‑ Vi bruker ingen skadelige kjemikalier, understreker Solheim. Vi er opptatt av at plagget kundene skal ha inntil huden, skal være miljøvennlig, fritt for skadelige stoffer og kortreist. Istedenfor å bruke sterke kjemikalier bruker vi økologisk såpe og spinneolje, og har flere skånsomme mekaniske prosesser for å bearbeide fiberen. Og innfargingen vår er spesiell. Den er miljøvennlig, og vi jobber med fargekombinasjoner som er vanskelig å kopiere.

Hovedproduktet er garn, men Telespinn selger også sjal, gensere og andre produkter som er strikket og vevd av kvinner i nabolaget i Svartdal. Interessen for strikking er i vekst, spesielt blant unge som også er på jakt etter garn av høy kvalitet.

‑ Det er ikke tvil om at vi genererer aktivitet rundt oss. I tillegg driver vi opplæring av samarbeidspartnere som etablerer tilsvarende virksomhet andre steder. Telespinn er en kompetansebedrift som satser bredt, konstaterer Solheim.