Driver oppsøkende kompetansmegling

/ Publisert: 11.06.2013 / Oppdatert: 11.06.2013
Anne- Guri Kåsene
Anne-Guri Kåsene på besøk hos Telespinn.
Foto: Ole Bjørn Ulsnæs
Åpne

Ikke alle småbedrifter har det, men det er overraskende mange som har behov for forskning i de ulike fasene i virksomhetens liv, sier Kåsene.

Nå banker ikke kompetansemegleren på dørene hos tilfeldige bedrifter i fylket for å spørre om de kunne tenke seg litt forskning. Kåsene gjør et grundig forarbeid før hun oppsøker en virksomhet. Målet med besøkene er å kartlegge om forskning kan utvikle virksomheten videre.

- Følger med

‑ Jeg jobber mye i forkant av besøkene. Det er viktig at jeg vet mye om bedriften, og jeg følger nøye med på hva som skjer rundt om i Telemark. Mediene, både fylkesaviser og de små lokalavisene, kan gi meg gode innspill. En bedriftsomtale kan gi grunnlag for et besøk.

Kåsene har besøkt om lag 150 virksomheter i Telemark, og hun jobber primært mot bedrifter som omfattes av begrepet attraksjonskraft. I det segmentet ligger virksomheter som blant annet jobber med lokal-mat, kultur og reiseliv.

‑ Jeg oppsøker bedriftene for å presentere mulighetene i VRI-Telemark, kartlegge ulike sider ved virksomheten og vurdere om de har et forskningsbehov. Har de ikke det, er ikke besøket bortkastet. Da har virksomheten blitt kjent med mulighetene, og det er opprettet en kontakt de kan benytte om et slikt behov skulle dukke opp på et seinere tidspunkt, understreker kompetansemegleren.

I de tilfellene bedriften har nytte av forskningsvirksomhet, er det kompetansemeglerens oppgave å finne fram til det forskningsmiljøet som best mulig kan hjelpe virksomheten videre. Arbeidet går først og fremst ut på å koble bedriftene til et relevant forskningsmiljø, men en kompetansemegler kan også hjelpe til med andre ordninger innen VRI-systemet.

Koblet Telespinn med Tel-Tek

‑ Jeg sørget for at Telespinn fikk kontakt med Tel-Tek, som sitter på kompetanse om «Smart Produksjon». Det hadde spinneriet bruk for i utviklingen av sin produksjon. Vinje slakteri ble koblet opp mot matforskningsinstituttet Nofima for å utvikle røyketeknikker og forbedre noen av sine oppskrifter.

Bedriftene får også hjelp til å utarbeide prosjektbeskrivelser og å skrive søknader for å få midler til å dekke forskningsinstitusjonenes kostnader.

‑ Virksomhetene bidrar med egeninnsats i form av arbeidstimer. Det er også med på å sikre at prosjektene er forankret i bedriftenes virksomhet og behov. I noen tilfeller jobber vi også videre slik at prosjektene fra tidlig fase videreføres i et hovedprosjekt. Da må bedriftene ha ressurser til å drive prosjektene selv, forklarer Kåsene.

SPINNERIET: Spinnerisjef Karina Atamanuka fra Hjartdal

Foto: Ole Bjørn Ulsnæs
Åpne